Usikkerhet om ny finansieringsmodell for fastlegeordningen

Regjeringens nye finansieringsmodell for fastlegeordningen trer i kraft 1. mai. – Satsingen er positiv. Vi trenger flere fastleger og arbeidsbelastningen må ned. Men regjeringens modell stimulerer til lengre lister, imot våre råd, påpeker president Anne-Karin Rime.

Tirsdag 14. mars la helseminister Ingvild Kjerkol frem regjeringens nye finansieringsmodell for fastlegeordningen. Modellen har fått navnet pasienttilpasset basistilskudd. Faktorer som alder, kjønn, antall konsultasjoner og geografi vektes i beregningen av størrelsen på tilskuddet.

– Vi er glade for at det kommer friske midler til fastlegeordningen. Når det er sagt har vi vært kritiske til prosessen og tydelige på at regjeringen burde tatt seg tid til å utarbeide en kunnskapsbasert og langt mer treffsikker modell. Den som nå foreligger er utarbeidet uten tilstrekkelig utredning, konsekvensanalyse og involvering fra partene. Nå som modellen er offentliggjort må vi se nærmere på måten den vil slå ut for våre medlemmer. Vi vil følge situasjonen i kommunene nøye, understreker Rime.

Knekkpunkt, altså modellen som legger til grunn at fastlegene får mer i tilskudd for de første 1000 pasientene på listen, fjernes når den nye finansieringsordningen innføres fra 1. mai. Knekkpunkt har vært et viktig virkemiddel for å få ned arbeidsbelastningen.

– Vi mener bestemt at knekkpunkt burde videreføres. Skal vi styrke rekrutteringen til og stabiliseringen av fastlegeordningen er vi avhengige av at fastlegene opplever forutsigbarhet. Nå får vi i stedet en komplisert modell med høy risiko for utilsiktede konsekvenser, forklarer Nils Kristian Klev, visepresident og leder i Allmennlegeforeningen.