Statsbudsjettet: Virkelighetsfjern sykehuspolitikk?

Regjeringen bommer grovt dersom den nå pålegger bastante krav om ytterligere effektivisering i sykehusene, uten at det følger tilstrekkelig midler med. - Å tvinge sykehusene til et altoppslukende fokus på å spare penger, er å skyve pasienten ut av sentrum, sier Hege Gjessing, president i Legeforeningen.

Regjeringen varsler i forbindelse med statsbudsjettet at offentlig sektor skal effektiviseres for å gi befolkningen bedre tjenester. Alle er enige i at vi skal ha så mye som mulig igjen for hver offentlige krone.

Legeforeningen støtter nødvendig avbyråkratisering av offentlig sektor som er til hinder for effektiv og god pasientbehandling. Vi har kritisert glavalag og byråkratisering oppover i systemet. Vi ønsker oss fornuftig bruk av legenes tid og ressurser og praktisk tilrettelegging gjennom dagen.

- Men regjeringen bommer grovt dersom den legger opp til at sykehusene skal gjøre stadig mer, men med mindre ressurser. Leger løper raskere enn noen gang og får stadig mindre tid til pasientene. Faren er derfor stor for at regjeringens forslag vil virke mot sin hensikt og føre til mindre og dårligere pasientbehandling, sier Gjessing.

Under valgkampen var Bent Høie tydelig på at de offentlige sykehusene trenger minst 12 milliarder kroner i friske midler de neste fire årene, altså minimum 3 milliarder i året. Kostnadene til fritt behandlingsvalg skulle komme ved siden av. Vil helseministeren greie å innfri løftene?

Når sykehusene må kutte og spare, skjer det ofte på bekostning av pasienttilbudet og vedlikehold av bygg, IKT og medisinskteknisk utstyr. Dette har ført til at sykehusene i dag sliter med svært store vedlikeholdsetterslep.

- Senest i fjor tok Siv Jensen selv opp sykehusenes enorme etterslep under Stortingets spørretime. Hun satte da spørsmålstegn ved at sykehus må prioritere mellom pasientbehandling eller å få malt veggene. Har hun som finansminister glemt dette allerede? spør Gjessing.

Virkeligheten i norske sykehus krever ikke ytterligere effektivisering, men tilføring av ressurser. Dette handler om at sykehusene må bli kvitt etterslepet en gang for alle. Bare slik kan norske politikere sikre sin egen uttalte ambisjon om «å ha et av verdens beste helsevesen».

Norge investerer minst på helse av de nordiske landene, målt opp mot brutto nasjonalprodukt. Også land som Slovakia, Spania, Tsjekkia, Ungarn og Polen investerer mer på helse enn Norge.

- Fredningstiden av regjeringen og Bent Høie er over. Nå er tiden inne for å levere, men signalene fra finansministeren tyder derimot på at sykehusene går en hardere hverdag i møte, sier Gjessing.