Brudd i legevaktforhandlinger - Uansvarlig av KS

– Legevaktleger blir pålagt en uforsvarlig arbeidsbelastning som svekker rekrutteringen til både fastlegeordningen og legevakten. At KS avviser løsninger som sikrer en levelig arbeidstid, er alvorlig, sier president Marit Hermansen.

Onsdag 16.9 ble det brudd med KS i forhandlingene om særavtalen, som blant annet regulerer legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for LIS1.

– KS mangler helt oversikt og bidrar ikke med et eneste forslag for å redusere den enorme arbeidsbelastningen i legevakt. I stedet toer de sine hender og peker på staten. Denne ansvarsfraskrivelsen er sterkt beklagelig, gitt situasjonen mange av våre medlemmer i legevakt står i, sier Hermansen, sier president Marit Hermansen.

KS vil ikke diskutere løsninger

Den alvorlige situasjonen i allmennlegetjenesten i kommunen er blitt bekreftet flere ganger, også helseministeren er bekymret over de store rekrutteringsutfordringene. Helsedirektoratets undersøkelse viste at leger i mindre kommuner i snitt jobbet 37,7 timer legevakt per uke, enten i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt.

En fjerdedel av legene hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 1 av 10 jobbet hele 100 timer legevakt eller mer per uke. Variasjonen er stor og situasjonen er aller mest alvorlig i distriktskommunene.

– Jobben på legevakt kommer på toppen av full jobb som fastlege. Det er viktigere enn noen gang å sørge for at legevaktlegene ikke jobber uforsvarlig mye. Selv om KS erkjenner at arbeidsbelastningen er blitt uholdbar, er de dessverre ikke interessert i å diskutere løsninger, sier Hermansen.

Legevaktleger må kunne påvirke egen arbeidsbelastning

Det store presset i kommunehelsetjenesten, og særlig i fastlegeordningen, gjør at belastningen ved legevakt må bli mindre. Legevakten er en sentral del av landets akuttmedisinske beredskap. Det er avgjørende at det medisinske arbeidet som utføres der har høy kvalitet.

– Våre medlemmer, og særlig de som jobber aller mest legevakt, må kunne påvirke egen arbeidsbelastning. Kommunene er arbeidsgivere for legevaktlegene og har et lovpålagt ansvar for arbeidsmengden, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen og medlem i forhandlingsdelegasjonen.

På grunn av den store økningen i antall oppgaver for legene i kommunene har Legeforeningen i flere år tatt opp behovet for innstramming av arbeidstidsbestemmelsene med KS. I tariffavtalen er det omfattende unntak fra de verneregler som gjelder for andre arbeidstakere i arbeidslivet.

Legeforeningens krav i forhandlingene inneholder fortsatt unntak fra arbeidsmiljøloven, men gir legen rett til å si nei til mer enn sju timers legevakt i uken, tilsvarende 28 timer i beredskapsvakt. Disse timene er altså utover normal arbeidsuke som fastlege. Forslaget gir full lokal avtalefrihet og gode muligheter for kommunene til å finne bærekraftige løsninger i samråd med legene. Forslaget ble avvist av KS.

Evner ikke å styrke samfunnsmedisinen i kommunene

Legeforeningen vil styrke kommuneoverlegens rolle og den samfunnsmedisinske beredskapen i kommunene. Pandemien har vist at kommunens beredskap må bedres og at samfunnsmedisinernes funksjon må fremheves og styrkes.

– Kommuneoverlegene har spilt en nøkkelrolle for hvordan kommunene har håndtert pandemien. Mange av våre medlemmer jobber svært mye og har strukket seg svært langt for å ivareta innbyggerne i kommunen. Vi ønsket å få på plass en beredskapsordning for kommuneoverlegene, men KS var ikke i stand til å møte oss og kommuneoverlegene på dette, sier Hermansen.

Eget nyhetsbrev med mer informasjon om videre prosess vil bli sendt ut snart. Oppdatert informasjon legges ut fortløpende på nettsidene.