Nye skulpturer i Øvre Slottsgate

Under Oslo kulturnatt fredag 15. september kl. 15 er det åpningsmarkering for fem nye skulpturer i Skulptursonen. Årets kunstnere er Yamile Calderon, Vibeke Tandberg, Aleksander Stav, Gisle Harr og Ingrid Solvik. Kunstnerne tar tak i samfunnsaktuelle temaer som luksus og statussymboler, vold og terror, natur og klima, hjemløshet og migrasjon.

Skulptursonen
— Skulptursonen er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Billedhoggerforening, Kulturetaten og Bymiljøetaten i Oslo kommune, og er finansiert gjennom Bilfritt byliv. Med skulptursonen ønsker vi å skape mer plass til kunst i offentlig rom og bidra til gode opplevelser i byrommet, sier Per Gunnar Eeg-Tverbakk, seniorkonsulent, Oslo kommunes kunstsamling i Kulturetaten.

— Øvre Slottsgate er et enestående prosjekt for nyproduksjon av skulptur til Oslo sentrum, initiert av Norsk Billedhoggerforening. Skulptursonen er et utendørs galleri hvor Oslo kommune stiller produksjonsmidler til rådighet for kunstnerne, sier produsent/prosjektleder Linda S. Olsen i Billedhoggerforeningen.

Prosjektet ble lansert i august 2019, i forbindelse med nyetableringen av Øvre Slottsgate som gågate fra Christiania Torv til Prinsens gate, med et sammenhengende bilfritt byrom fra Christiania Torv og opp til Egertorget. Partiet mellom Prinsens gate og Tollbugata fikk et arkitekttegnet utstillingsområde med sittemøbler, planter, trær og fem spesialtilpassede soner for skulptur.

— Etter oppstarten i 2019 har Kulturetaten og Bymiljøetaten vist en fantastisk vilje til å videreføre prosjektet, og har stilt til rådighet midler til nyproduksjon hele tre ganger. Prosjektet bringer samtidskunsten ut i bylivet og muliggjør helt unike møter mellom kunst og publikum, fortsetter Olsen.

Mer om kunstnerne

YAMILE CALDERON: What Money Can Buy (2023)
Skulpturen utforsker den klassiske og nyklassisistiske estetikken slik den brukes som statussymbol og er inspirert av Calderons fotoprosjekt Narcos & Homes, hvor hun utforsket de Colombianske narkobaronenes hus etter de var blitt konfiskert av staten og hvordan media overdrev beskrivelser av luksus og velstand – når rommene egentlig besto av imitasjoner. Derfor er skulpturen laget av materialer som epoxy og fiberglass, spraymalt for å ligne gull og marmor. Beliggenheten i et område med luksusbutikker inngår i samtalen om velstand og «den gode smak». Mengden luksusbutikker i Oslo sentrum har vokst i takt med den hurtigvoksende norske økonomien de siste årene.

VIBEKE TANDBERG: Hestebarrikade (2023)
Vibeke Tandbergs Hestebarrikade består av 5 hestehoder i betong. Tittelen refererer til en kombinasjon av to elementer i bybildet i Oslo i dag; som begge er tiltak som skal beskytte innbyggerne i Oslo. Politihestene (rytterkorpset) brukt for patruljering og avskrekking av demonstranter for å forhindre voldshandlinger ble kjent etter en ungdomsdemonstrasjon mot politivold. Det andre tiltaket er betongbarrierene (blomsterkassene i jern og betong) som skal beskytte mot biler som kjører inn i folkemengder slik vi har sett fra tilfeller i flere byer. I skulpturen er disse sikkerhetstiltakene visualisert i en barriere som skal kunne tåle hærverk, hardt vær og vold.

ALEKSANDER STAV: Sjokk (2023)
Utforsking av natur, tre og kulturhistorie er gjennomgående i Aleksander Stavs arbeider. I Øvre Slottsgate blir publikum møtt av en eventyrlig, forkullet skulptur, som står i maksimal kontrast til byrommets former og overflater. Verket er laget fra ei stor bjørk som ble truffet av lynet på Hadeland i sommer. Man kan se tydelige spor av lynet i stammene. Overflaten er forkullet med flammekaster. Verket formidler den skremmende skjønnheten som finnes i naturens egne destruktive kraft. Stav ønsker å gi publikum opplevelser som øker deres undring, fascinasjon og kjærlighet for naturen. Våre forestillinger om natur formes i en verden der urbanitetens kritikere hevder oss fremmedgjort fra naturen, og hvor medienes fremstillinger av naturkatastrofer og klimaendringer i stadig større grad påvirker oss til å se natur som noe både traumatisk og traumatisert. Vi lever i en tid hvor verden preges av migrasjon, klimaendringer og økologiske kriser. Aleksander Stav skaper kunstverk som konfronterer oss med tankevekkende spørsmål og holdninger til hvordan samfunnet og sivilisasjonen utvikles.

GISLE HARR: Megasize #2 – Anne Britt (2023)
Skulpturen er laget av en stor eikestokk, fraktet fra Sverige og bearbeidet med motorsag, pussemaskiner, høvler og treskjærejern, og til slutt malt med linoljemaling. Gisle Harr har gjennom mange år arbeidet med mindre og større portrettskulpturer, og alltid ønsket at skulpturen skal utgjøre en størrelsesmessig forskyvning i forhold til virkeligheten. Den er utført i 1:1.5 størrelse og er et portrett av en virkelig person; Anne Britt. Hun representerer et hverdagsmenneske, en kvinne midt i livet, stående i kontrapoststilling – med vekt på det ene benet – den klassiske, greske posituren. Kunstneren lar seg fascinere av vanlige folk, de som i utgangspunktet ikke har en opphøyd status. Hvordan blir de opphøyde og berømte fremstilt, og hvordan kan man snu på flisa og bruke det monumentale formatet til å opphøye det hverdagslige istedet ? Skulpturen er produsert med assistanse fra Jan Ivar Kadal, Trond Solberg og SA Steinskulptur.

INGRID SOLVIK: Du må ikke sove (2023)
Ingrid Solviks køyer er laget i behagelig lengde for å legge seg ned og ta en strekk. Verket speiler plasseringen av stolene på den andre siden av Øvre Slottsgate; tre stoler med armlener, og plass til ett og ett halvt menneske hver. Tittelen Du må ikke sove forteller derimot at du ikke kan slappe helt av, og spiller på overnattingsforbudet som Oslo Kommune opprettet i 2013 etter en periode med mange tilreisende bostedsløse. Det å innrede byrom med enkeltstående stoler og armlener, spisser eller kuler montert på trapper og andre underlag for at det skal være vanskelig for hjemløse å sove der, er et av grepene som kalles «fiendtlig arkitektur». Hver køye i verket er brodert av folk som har erfaring med å sove i det offentlige rom. Motivene er fra deres eget liv, og hver køye har et overordnet tema: Fortid, Nåtid og Fremtid. Les mer om historien bak hvert enkelt broderi via QR-koden.