Fra søppel til kunst på Langøyene

Mattias Härenstams kunstverk «Alt som før var dødt» er nå montert ved bryggeområdet på Langøyene. Det høyreiste verket ønsker de besøkende velkommen til øya. Skulpturgruppen er ett av tre verk kjøpt inn av Oslo kommunes kunstsamling nettopp til dette stedet. Kunstverkene er plassert i en akse som publikum vil oppleve når de beveger seg rundt.

– Vi håper kunstverkene vil være til glede for byens innbyggere, turister og båtfolk – unge som eldre, sier Daniella van Dijk-Wennberg, avdelingsdirektør kunst i Kulturetaten, Oslo kommune.

Fortellingen om Langøyene handler om vårt forhold til naturen og hvordan dette har forandret seg gjennom årene.

– Kunstverkets tittel «Alt som før var dødt» er hentet fra den kjente svenske salmen «Den blomstertid nu kommer» som henspiller til naturens gang, der det som før var dødt, blir født på ny. Salmen er vanlig å synge på skoleavslutninger i Sverige for å feire at ferien begynner og sommeren er her, sier Mattias Härenstam om bakgrunnen for skulpturgruppen.

– Blant et stort antall søkere til prekvalifisering og påfølgende konkurranse, falt valget på Mattias Härenstams verk. De spirelignende formene minner om levende planter som med full kraft skyter opp av skrotet under bakken. Ulike overflater i stålet forsterker samtidig ideen om noe som vokser opp fra skrapet og strekker seg mot lyset, sier Marianne Hall, kunstfaglig prosjektleder i Kulturetaten, Oslo kommune.

En serie med tre kunstverk
I tillegg til Mattias Härenstam som vant konkurransen, er to andre kunstverk kjøpt inn.

Maria Sundby har skapt verket «The Rest in Pieces» av avfall hun har samlet på Langøyene. Verket er plassert midt på øya, der veien skiller seg mot stranda, og består av tre glassmontre senket ned i terrenget. Publikum kan gjennom Sundbys nøye utvalgte "skatter" i porselen, glass og keramikk, se hva som har skjult seg under bakken.

Den siste kunstneren, Andrea Scholze, har laget «Familien fra havet», tre seler i bronse plassert i strandkanten sør på øya. – Hvor mye vi vil se av selene baserer seg på høyvann og lavvann. Ved høyvann dukker den ene selen opp, og litt etter litt, ettersom vannet blir lavere, følger de to andre selene etter, sier Hall.

Alle de tre kunstnerne bor i Osloområdet, har deltatt i en rekke separat- og gruppeutstillinger i inn- og utland, og er innkjøpt av norske samlinger.

Kunstutvalget har bestått av Tanja Thorjussen, kunstkonsulent, Bjørn Vadholm fra Oslo kommune Eiendoms- og Byfornyelsesetaten, Alf Haukeland, landskapsarkitekt fra Asplan Viak, Jon Karl Christiansen fra Oslo Kommune Bymiljøetaten og Marianne Hall fra Oslo kommunes kunstsamling, Kulturetaten.

Bakgrunnen for kunstprosjektet
Langøyene har opp gjennom årene vært brukt både som eksklusivt feriested, bosted, avfallsdeponi og rekreasjonssted. Grunnet behov for en ny søppelplass kjøpte Oslo kommune i 1902 Langøyene av Nesodden kommune for å etablere avfallsdeponi i sundet mellom Nordre- og Søndre Langøy. Ved avslutningen i 1946 hadde øyene «vokst sammen» av avfall. Øya har i mange år vært et populært turområde, men i 2013 ble det oppdaget at miljøgifter fra det tidligere deponiet under bakken lakk ut i fjorden. I 2020 startet derfor Bymiljøetaten og Eiendoms- og Byfornyelsesetaten sikring for å hindre forurensing av Oslofjorden. Fasiliteter som Ruter-kaia, toaletter, kiosk, strandvolleyballbane, gangveier og strand ble også bygd på nytt. I 2022 åpnet Langøyene igjen for publikum, og de nye kunstverkene blir selve kronen på verket.

Unik kunst og natur i samspill
Det går rutebåt til øya, som er fin å besøke på dagsutflukter og teltturer. I tillegg til den unike kunsten kan besøkende oppleve naturmiljøer som kalkfuruskoger, blomsterrike slåttemarker, hage-, kalkmarker, lav-, mose-, soppflora og insekter med truede arter som vokser få andre steder i Norge.