Sterke kunstnerskap til Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

I Kautokeino bygges den nye teaterbygningen Čoarvemátta for samisk nasjonalteater Beaivváš og samisk videregående skole og reindriftsskole. Et nytt samisk kultur – og undervisningsbygg har stor betydning, både for Kautokeino og Sápmi, men også for Norge som kulturnasjon.

Nå er det klart hvilke kunstnere som skal lage kunstverk til Det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino.

Kuratorgruppen for kunstprosjektet, Monica Milch Gebhardt, Joar Nango og Anniina Turunen, har gjennom valg av kunstnere vektlagt representasjon fra ulike geografiske områder i Sápmi, så vel som kunstnere med egne tilnærminger, metoder og variasjon i kunstnerisk uttrykk. Den kuratoriske overbygningen har fundament i to begreper eller verdier som er sterkt forankret og grunnleggende i samisk kulturforståelse: Vuoiŋŋalašvuohta, samisk åndelighet og árbemáhttu, tradisjonskunnskap. Både skolen og teateret baserer sine virksomheter på disse begrepene.

Sceneteppet blir hovedverk

Tre kunstnere ble invitert til å levere forslag for sceneteppet, som tidlig ble utpekt som et betydningsfullt sted for kunst. Juryen har gitt oppdraget til Máret Ánne Sara og hennes forslag Leavssus.

Máret Ánne Sara (f. 1983) bor og jobber i Guovdageaidnu/Kautokeino. Hun er utdannet ved Arts University i Bournemouth, England og har i løpet av de siste årene gjort seg svært bemerket i Sápmi og Norge, så vel som internasjonalt. Hun stilte ut ved documenta 14 i Kassel i 2017 og var en av kunstnerne i den samiske paviljongen under Venezia-biennalen i 2022. Hennes store installasjon Pile O` Sápmi er kjøpt inn av Nasjonalmuseet og er sentralt plassert i det nye museet. Sara har ved siden av sin kunstneriske praksis vært med på å initiere og etablere kunstnerkollektivet Dáiddadállu i Kautokeino. Verket for Beaivváš og Samisk videregående skole blir hennes første oppdrag for KORO.

Bilde: Máret Ánne Sara fotografert i studio. Hun skal lage sceneteppet til Beaivváš og det blir hennes første oppdrag for KORO. Foto: Karl Alfred Larsen

Under Venezia-biennalen i 2022 viste hun en trio av verk hvor reinsdyr og reinsdyrmagen spiller en sentral rolle både poetisk, åndelig og politisk. Verket Leavssus er en videreføring av disse arbeidene.

Leavssus er betegnelsen på fettmembranen som omringer og innkapsler magen på dyr, tradisjonelt delen av dyret som brukes i matlaging. Delvis basert på membranens intrikate visuelle uttrykk og delvis som metafor for mage og magefølelse, vil Sara bruke dette som utgangspunkt for sceneteppets uttrykk. Gapmu, magefølelse eller instinkt, blir en form for kroppslig kunnskap, og metaforisk uttrykker det en samisk måte å være og å gjøre.

Máret Ánne Sara tilhører en ny generasjon kunstnere fra Sápmi som gjennom sin kunst uttrykker aktivisme og engasjement for å bevare og forbedre samiske rettigheter i det norske samfunnet. Hennes uttrykk, tilnærminger og materialvalg er dypt forankret i personlige historier og engasjement. Samfunnsengasjementet kommer tydelig frem når hun tar utgangspunkt i samiske reindriftsrettigheter og retter et kritisk blikk på hvordan den norske stat har tatt seg til rette på bekostning av den samiske befolkningen.

Juryen for arbeidet har bestått av representanter fra teateret og skolen, kuratorgruppen og arkitektene: Rolf Degerlund, teatersjef Sámi Našunálateáther Beaivváš, Marte Fjellheim Sarre og Rawdna Carita Eira, Beaivváš; Berit Kristine Guvsam, Ole Johan Gaup og Inger Johanne Oskal, Samisk videregående skole og reindriftsskole; Gisle Løkken, arkitekt 70°N /Snøhetta; Anniina Turunen og Monica Milch Gebhardt, kuratorgruppen KORO. Marte Kollstrøm fra Statsbygg var observatør.

Juryen uttaler blant annet dette om Saras forslag:

Verket viser en forbindelse mellom tradisjonell og moderne samisk kultur. Uttrykket er dramatisk og oppleves som nærmest en kroppsliggjøring av sceneteppet. Sist, men ikke minst, gir forslaget status og verdi til den samiske kunnskapen om bruken av naturen og naturressursene.

Historie og nåtid broderes sammen

I kunstprosjektet inngår også et direkte oppdrag til Britta Marakatt-Labba, en av de mest meritterte nålevende kunstnerne fra Sápmi.

Marakatt-Labba (f. 1951) bor i Övre Soppero/Badje-Sohppar, på svensk side og jobber med tekstil, broderi, akvarell og grafikk. Hun er utdannet fra Högskolan för konst och design i Göteborg og Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino. Siden starten av 1980-tallet har hun vært en tydelig kunstnerisk stemme og en viktig formidler av samisk kultur og historie gjennom sin kunst og aktivisme. Hun har tidligere utført flere verk for KORO, blant annet Kråkene/Garjját (1981), et tidlig innkjøp til UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og med direkte referanser til Alta-Kautokeino-konflikten. Historjá (2007) ble laget på oppdrag for KORO også dette til Universitetet i Tromsø. Arbeidet er senere blitt vist ved documenta 14 i Kassel i 2017 og Dronning Sonja Kunststall i Oslo i 2019. Tematisk handler det 24 meter lange broderiet om samisk kultur, mytologi og historie sett fra et samisk perspektiv. Kunstverket hun skal utføre spesielt til Beaivváš vil være et mindre broderi som tar for seg teaterets mytologi, oppstart, arbeid og forankring i samisk åndelig forståelse.

Tradisjonsbærere gjennom moderne duodji

Duodji – samisk håndverk og kunsthåndverk, er en sentral del av det samiske kulturelle uttrykket. Derfor har kuratorgruppen gitt oppdrag til fem duojárer, kunstnere som arbeider med og uttrykker seg gjennom duodji.

De fem duojárene er invitert til å sette sine unike preg på den nye bygningen, gjennom egne tilnærminger til og en nåtidig forståelse av vuoiŋŋalašvuohta og árbemáhttu. De vil også utføre arbeidene sine i store formater tilpasset arkitekturen.

Laila Mari Brandsfjell (f. 1986) kommer fra en sørsamisk reindriftsfamilie i Brekken/Praahka på norsk side. Hun har studert ved Sámi allaskuvla og Högskolan för konst och design i Göteborg. Hennes uttrykk er dipmaduodji, myksløyd, og til Beiavváš vil hun utføre et tekstilarbeid.

Fredrik Prost (f. 1980) er nordsamisk og har vokst opp i bygda Vihkusjávri/Viikusjärvi, og bor og jobber nå i Giron/Kiruna, på svensk side. Han er Mester i garraduodji, hardsløyd, fra Samernas Utbildningscentrum i Jokkmokk. Arbeidene hans karakteriseres av en revitalisering av samisk åndelighet.

Elle Valkeapää (f. 1979) bor og jobber i Enare på finsk side. Hun kommer fra en familie av håndverkere og har vokst opp med duodji. Selv er hun utdannet sølvsmed og industridesigner og jobber med sølvarbeid og dipmaduodji. Hun kombinerer ofte det edle metallet sølv med bjørkerøtter, som hun samler i nærheten av bostedet sitt og preparerer selv.

Ellen Berit Dalbakk/Rámavuol Elle Bigge (f. 1983) bor på Evenskjær i Sør-Troms, et markasamisk område. Hun utforsker dipmaduodji i en samfunnspolitisk kontekst. Kuratorgruppen fremhever hennes evne til å skape forbindelse mellom fortid og nåtid i sine arbeid. I samarbeid med kunstneren Merethe Ella Márjá Kuhumen (f. 1990) vil hun utforme et tekstilt arbeid.

Bilde: Et tidligere sølvarbeid av Elle Valkeapää. Foto: Ulla Isotalo

Eldre kunstverk

Som en del av kunstprosjektet har kuratorgruppen valgt å ta med to eksisterende kunstverk, av Aage Gaup (1943-2021) og Iver Jåks (1932 – 2007). Dette er eldre KORO-prosjekter, daværende Utsmykningsfondet.

Gaup og Jåks regnes til de mest betydningsfulle samiske kunstnerne, og det er derfor naturlig å inkludere disse kunstverkene i det nye kunstprosjektet. Motivene i begge kunstverkene er sterkt knyttet til tradisjonell gudeverden og mytologi.

Gaups treskulptur Girdinoaiddi Loddi/Flyvesjamanens fugl fra 1988 ble laget som utendørsskulptur til Samisk videregående skole og reindriftsskole. Gaup var et av medlemmene i den legendariske Mázejoavku/Masi-gruppen, og hans kunstverk var preget av et genuint moderne uttrykk og en helt egenartet utnyttelse av materialets særegenhet.

Jåks monumentale vegginstallasjon av messing og stål, Sol og vind, ble laget spesielt for skolen og ferdigstilt i 1996. Jåks kunstneriske praksis var dypt forankret i den samiske kulturen, og i likhet med Gaup arbeidet han gjerne i et modernistisk og tidløst uttrykk.

Bilde: Laila Mari Brandsfjells uttrykk er dipmaduodji, myksløyd. Her et eksempel på et av hennes tidligere tekstilverk. Foto: Julia Fjellheim.