Gå videre til innhold
Etter en lukket konkurranse ble Máret Ánne Sara (f. 1983, bor og jobber i Kautokeino) invitert til å utforme teaterets sceneteppe. Verket, Gapmu, går til kjernen av samisk kunnskap og verdensanskuelse. Foto: Monica Milch Gebhardt for KORO.
Etter en lukket konkurranse ble Máret Ánne Sara (f. 1983, bor og jobber i Kautokeino) invitert til å utforme teaterets sceneteppe. Verket, Gapmu, går til kjernen av samisk kunnskap og verdensanskuelse. Foto: Monica Milch Gebhardt for KORO.

Pressemelding -

Kunst til samisk nasjonalteater Beaivváš og videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino

21. august åpner det nye bygget for Samisk nasjonalteater Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. KORO – statens fagorgan for kunst i offentlige rom – er ansvarlig for kunsten til bygningen.

Totalt seks nye verk av samiske kunstnere og duojarer lages til det nye samlokaliserte kultur- og undervisningssenteret. I tillegg er to verk fra den tidligere skolebygningen flyttet med. Verkene er dypt forankret i samisk verdensforståelse og tradisjonskunnskap, og er laget av Máret Ánne SaraBritta Marakatt-LabbaElle ValkeapääFredrik ProstRámavuol Elle Bigge i samarbeid med Merethe KuhumunenLaila Mari BrandsfjellAage GaupIver Jåks.

Forankret i to grunnleggende begreper i samisk kulturforståelse

Samisk nasjonalteater Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole flyttet inn i det nye bygget, Čoarvemátta, våren 2024 og offisiell åpning er 21. august. Bygget er tegnet av Snøhetta, i samarbeid med 70°N arkitektur og Joar Nango. Skolen er én av to statlige samiske videregående skoler i Norge. Teateret, som ble opprettet i kjølvannet av konflikten rundt utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, fikk status som nasjonalt teater i 1993.

Et nytt samisk kultur- og undervisningsbygg har stor betydning, ikke bare for Kautokeino, men for hele Sápmi og for Norge som kulturnasjon. Bygget har fått sitt navn Čoarvemátta etter det innerste leddet på reinsdyrhornet, ringkransen. Dette er en del av hornet som symboliserer styrke, og representerer at to elementer er samlet til en enhet.

- Dette har vært et faglig inspirerende og berikende kunstprosjekt for KORO og KOROs kuratorer, sier direktør i KORO Sigurd Sverdrup Sandmo. - Det gode samarbeidet med arkitekter, byggherre og brukere har skapt gode rom for kunstnerisk produksjon. Kunstnerne og duojarene har produsert substansielle verk med stor bredde. Med flyttingen av de eldre verkene til Iver Jåks og Åge Gaup har vi også fått en viktig arena for samisk kunst med historisk dybde og forankring.

- Nybygget har stor betydning for Sápmi og Norge, og det har vært en takknemlig oppgave å bidra til byggets verdi og synlighet for det samiske kunstfeltet. Det presenteres nå for offentligheten med betydningsfulle enkeltverk av flere generasjoner samiske kunstnere, fra hele Sápmi. KORO er som alle andre medvirkende i dette store prosjektet, stolte over å ha bidratt.

Kunsten på Čoarvemátta er dypt forankret i to grunnleggende begreper i samisk kulturforståelse: vuoiŋŋalašvuohta, samisk åndelighet, og árbemáhttu, tradisjonskunnskap. Både skolen og teateret baserer sine virksomheter på disse begrepene.

- Det har vært viktig for oss å velge kunstnere og duojarer fra ulike deler av Sápmi, som jobber med ulike tilnærminger til tradisjonskunnskap og åndelighet, sier kurator Monica Milch Gebhardt.

Sammen med medkuratorene Anniina Turunen og Joar Nango har hun vært ansvarlig for kunstutvalget.

– Det har også vært viktig for oss at kunstutvalget skal bidra til å styrke samisk identitet, og vise spennvidden og det grenseoverskridende i samisk kunst, fra tradisjonsbasert duodji til konseptuell samtidskunst.

Bilde: Rámavuol Elle Bigge, i samarbeid med Merethe Kuhumunen, Sáráhkká, Juoksáhkká ja Uksáhkká, 2024. Ullklede, vadmel, kjeskinn, bomullsstoff og garn. Foto: Monica Milch Gebhardt for KORO.

Kunstnere og duojarer

Etter en lukket konkurranse ble Máret Ánne Sara (f. 1983, bor og jobber i Kautokeino) invitert til å utforme teaterets sceneteppe. Verket, Gapmu, går til kjernen av samisk kunnskap og verdensanskuelse, og er dypt forankret i kunstnerens personlige historier og politisk engasjement.

Britta Marakatt-Labba (f. 1951, bor og jobber i Idivuoma, Sverige) er én av Sápmis mest anerkjente samtidskunstnere. Hun har laget broderiet Min Duoddarat / Våre vidder, med direkte referanser til teaterets historie, til bygningens allrom.

Fire yngre duojarer ble invitert til å lage verk basert på sine tolkninger av tradisjonskunnskap og samisk åndelighet: Elle Valkeapää (f. 1979, bor og jobber i Enare, Finland), Fredrik Prost (f.1980, bor og jobber i Kiruna, Sverige), Rámavuol Elle Bigge (1983, Evenskjær) i samarbeid med Merethe Kuhmunen (f. 1990, bor og jobber i Suijavárri/Karesuando, Sverige), og Laila Mari Brandsfjell (f. 1986, bor og jobber i Brekken).

I tillegg er eksisterende kunstverk av to av Sápmis mest kjente og innflytelsesrike kunstnere, Aage Gaup (1943 –2021) og Iver Jåks (1932–2007), flyttet fra den gamle skolebygningen til det nye bygget.

Bilde: Iver Jåks, Beaivváš ja biegga / Sol og vind, 1996 (detalj). Polert og lakkert messing. Foto: Monica Milch Gebhardt for KORO.

Verkinformasjon:

Máret Ánne Sara, Gapmu, 2024. Sceneteppe. Digital trykk på bomullsstoff

Britta Marakatt-Labba, Min Duoddarat / Våre vidder, 2024. Broderi. Linlerret, silke og ullgarn.

Elle Valkeapää, Šiella 2024. Installasjon. Reinsdyrskinn, ullstoff, tre, bjørkerøtter, messing og glass.

Fredrik Prost, Meantaš, Beaivvášnieida og Máttaráddjá, 2024. Skulpturer. Horn fra rein og elg, og tre.

Rámavuol Elle Bigge, i samarbeid med Merethe Kuhumunen, Sáráhkká, Juoksáhkká ja Uksáhkká, 2024. Ullklede, vadmel, kjeskinn, bomullsstoff og garn.

Laila Mari Brandsfjell, uten tittel, ferdigstilles i 2025. Ullstoff.

Aage Gaup, Girdinoaiddi loddi / Flyversjamanens fugl, 1998. Skulptur. Trykkimpregnerte tre, rustfritt stål.

Iver Jåks, Beaivváš ja biegga / Sol og vind, 1996. Polert og lakkert messing.


Les mer om prosjektet og verkene på koro.no og i vedlagt pdf.


FAKTA :

Byggherre: Statsbygg

Arkitekter: Snøhetta Oslo, i samarbeid med 70°N arkitektur og Joar Nango

Brutto bygningsareal: BTA ca. 7000 kvm.

Kunst: KORO – statens fagorgan for kunst i offentlige rom

Kurator: Monica Milch Gebhardt, i samarbeid med medkurator Anniina Turunen, og medkurator og samisk rådgiver Joar Nango.

Emner

Kategorier

Regions


KORO produserer, forvalter og formidler kunst i offentlige bygg og på andre offentlige arenaer. Samlingen av kunstverk er tilgjengelig for publikum på om lag tusen steder i Norge og internasjonalt.

Kontakter

Nina Frang Høyum

Nina Frang Høyum

Pressekontakt Leder for seksjon for formidling og kommunikasjon +47 480 34 852

Relatert innhold

KORO - Kunst i offentlige rom

KORO – Kunst i offentlige rom - produserer, forvalter og formidler kunst i offentlige bygg og på andre offentlige arenaer. Samlingen av kunstverk er tilgjengelig for publikum på om lag tusen steder i Norge og internasjonalt.
KORO er en statlig etat under Kulturdepartementet. Vårt kulturpolitiske oppdrag er å sikre at flest mulig møter et mangfold av kunst av høy kvalitet i offentlige bygg og på andre offentlige steder.
KOROs arbeid skal også bidra til å utvikle samtidskunsten og til å gi kunstnerne oppdrag og inntekter. Den faglige virksomheten er underlagt prinsippet om armlengdes avstand.

KORO - Kunst i offentlige rom

Besøksadresse: Victoria Terrasse 11, inngang Løkkeveien, 0251 Oslo
Postadresse: Postboks 6994, St. Olavs plass, 0130 Oslo
post@koro.no