Disse skal levere skisseforslag til minnestedet i regjeringskvartalet

220 søknader kom inn til konkurransen om å lage det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. Nå har juryen besluttet hvilke ti kunstnere/arkitekter/grupper som skal lage skisseforslag til minnestedet.

- Jeg er glad for at så mange har ønsket å delta i konkurransen om utformingen av nasjonalt minnested etter 22. juli 2011. Det nasjonale minnestedet etter terrorangrepet i regjeringskvartalet er viktig fordi det skal bidra til refleksjon over årsakene og konsekvensene, og verdiene som ble angrepet 22. juli, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) er oppdragsgiver for minnestedet i regjeringskvartalet.

- Ser frem til en god ogåpen prosess

Juryleder, tidligere Oslo-ordfører Marianne Borgen, er fornøyd med utfallet:

- På vegne av juryen vil jeg takke alle som leverte søknad til minnestedet. Vi er veldig glade for at så mange dyktige kunstnere og arkitekter meldte sin interesse for dette. Etter en grundig og god diskusjon, samlet juryen seg om de ti som nå går videre. Juryen er bredt sammensatt og består av kompetente personer med bred og relevant erfaring og kunnskap. Jeg opplever at drøftingene i juryen var grundige, verdifulle og lærerike. Jeg er glad for at vi kunne omforenes om disse ti kandidatene, som vi mener har erfaringen kompetansen og sensibiliteten som skal til for å lage et meningsfylt minnested.

Sammen med Borgen består juryen av Mohamed Abdi, Regitze Schäffer Botnen, Mathias Danbolt, Hege Maria Eriksson, Lena Fahre, Ingeborg Hjort, Nora Ceciliedatter Nerdrum, Camille Norment, Trude Schjelderup Iversen og Fabian Wahl Sandvold.

-Vi ser nå frem til en god og åpen prosess med stort rom for innspill og synspunkter. Det er viktig for oss å komme fram til et minnested etter terroren som oppleves som et betydningsfullt sted å møtes, minnes og reflektere - nå og i fremtiden.

Bilde: Juryen møttes 5. og 6. desember 2023 for å velge de ti som kom videre. Fra venstre: Marianne Borgen, Regitze Schäffer Botnen, Hege Maria Eriksson, Nora Ceciliedatter Nerdrum, Fabian Wahl Sandvold, Camille Norment, Ingeborg Hjort, Mohamed Abdi, Trude Schjelderup Iversen, Mathias Danbolt og Lena Fahre. Foto: Niklas Hart

En tid for komplekse og flerdimensjonale fortellinger

Deltagerne juryen har samlet seg om består av erfarne kunstnere og arkitekter med veldig ulike bakgrunner, erfaringer og måter å jobbe på. Seniorkurator i KORO og jurymedlem Trude Schjelderup Iversen understreker at den kunstfaglige og arkitekturfaglige kvaliteten på deltagerne er høy, og at det blir spennende å følge de ulike prosessene frem til skissemateriale. Hun har ledet arbeidet med å sile de 220 søknadene som kom inn og gi en faglig innstilling til juryen:

- KOROs arbeid med det permanente minnestedet skjer i en tid der kunsten og arkitekturen er preget av oppgjør med endimensjonale og monumentale kunstneriske uttrykk. Det er kanskje en tid for å utforske flere og mer komplekse og flerdimensjonale fortellinger. For kunstnere og arkitekter kommer dette direkte til syne i det estetiske uttrykket de arbeider frem og despørsmål de er opptatte av nå, mener Schelderup Iversen.

- Blant deltakerne i konkurransen finner vi noen av våre fremste kunstnere og formgivere. De viser alle en interesse for å reflektere over hva et minnested ivår tid kan være. De blir på en måte våre «utredere» av spørsmålene alle eropptatte av: Hva er et godt og meningsfylt minnested i dag, og hva trenger etminnested å lykkes medfor å lykkes?

KORO hadde mulighet til å invitere opp til tre deltagere uavhengig avprekvalifiseringen. Det store antallet kvalifiserte søkere gjorde at denne mulighetenikke ble benyttet.

Prosessen en verdi i seg selv

Mari Magnus er prosjektleder og juryens sekretær. Hun er trygg på at det vil bli mange gode forslag. At det vil bli ulike tilnærminger til det å lage et minnested, mener hun er en verdi i seg selv.

- Vi håper at offentligheten, overlevende, etterlatte og berørte vil oppleve at den prosessen vi er inne i nå også er endel av minnearbeidet etter 22. juli. Juryen har valgt ut kunstnere og arkitekter som vil gi ulike kvaliteter og forslag til svar på hva et minnested kan være. Selv om det til slutt skal kåres en vinner, vil alle forslagene være verdifulle bidrag til hvordan vi snakker om og forholder oss til 22. juli.

Andre uke i januarskal de ti kunstnerne/arkitektene/gruppene møte KORO i Oslo og få en god og grundig innføring i oppdraget. De skal blant annet besøke regjeringskvartalet, 22. juli-senteret og Utøya og møte vitner og andre for å få viktig innsikt og kunnskap. Deretter skal de gå i gang med å utvikle en idé og lage et skissemateriale som viser hvordan de ønsker å forme minnestedet. Skissene vil bli presentert på en to-dagers konferanse i Oslo i begynnelsen av juni.

Disse inviteres til å lage forslag til minnested:

• Anna Daniell

• A K Dolven og Cathrine Vigander

• Beate Hølmebakk og Per Tamsen

• Henning Sunde, Hanne Tyrmi og Rainer Stange

• Kjetil Trædal Thorsen, Jorunn Sannes og Sandra Mujinga

• Marianne Heier

• Matias Faldbakken

• Merete Røstad og Jad El Khoury

• Monica Narula, Jeebesh Bagchi og Shuddhabrata Sengupta (Raqs Media Collective)

• Sumayya Vally og Suzanne Lacy

Fagseminarer: Memorials and Society

Parallelt med prosessen for å lage minnestedet, arrangerer KORO kunnskapsserien Memorials and Society: forventninger, forhandlinger og kunstneriske bearbeidelser der publikum blir presentert for ulike perspektiver på minnesteder.

Til nå har seminarene handlet om “flertydige” minnesteder (multi-directionalmemorials) og performative minnesteder. Det er Trude Schjelderup Iversen som har initiert og programmerer seminarene og i løpet av våren vil et nytt seminar arrangeres.

- Kunnskapsserien er en viktig del av arbeidet med minnestedet. Gjennom innlegg fra kunstnere som Camille Normert og Outi Pieski, kunsthistorikere som Mathias Danbolt og Mechtild Widrich og folk med erfaring fra minnearbeid, som Jørgen Watne Frydes og Anne Lene Andersen, får vi verktøy til å tenke rundt minner og minnesteder med. Hvordan minnes vi? Hvordan er forholdet mellom fortid, minner og samtiden? Hvordan kan vi formgi minner i offentlig rom? Og hva skal et minnested “gjøre” - i dag og i fremtiden? Dette er viktige spørsmål å undersøke når man jobber med et minnested, både for den offentlige samtalen og for juryen, som kan ha konkret utbytte av denne kunnskapen når vi skal vurdere skissene som leveres, sier Schjelderup Iversen.

Seminarene både strømmes og tas opp, og ligger på KOROs hjemmesider for de som ikke kunne være til stede eller som ønsker å se dem igjen.