Ny undersøkelse om holdninger til jøder og muslimer: NEGATIVE HOLDNINGER REDUSERT, STEREOTYPIER FORTSATT UTBREDT

Utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger har gått ned i Norge siden 2017, mens fordommer i form av stereotypier fremdeles er utbredt. Unge mennesker har et mer positivt syn både på jøder og muslimer.

Forskningsrapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022» er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Undersøkelsen presenterer resultatene fra tre kartlegginger: en befolkningsundersøkelse, en minoritetsundersøkelse og en ungdomsundersøkelse. Holdninger til jøder ble kartlagt for første gang i 2011, mens kartleggingen av holdninger til muslimer og minoriteter ble gjort for første gang i 2017. Ungdomsundersøkelsen er ny av året.

Norge er et pionerland med regelmessige holdningsundersøkelser, og kan nå vise til forskning med funn som kan sammenliknes gjennom et helt tiår.

- Generelt er antisemittiske holdninger i dag mindre utbredt i befolkningen enn for ti år siden, det er en gledelig utvikling. Samtidig er tradisjonelle stereotypiske forestillinger om jøder like utbredt som i 2017, sier forsker Vibeke Moe, som har vært prosjektleder for HL-senterets arbeid med undersøkelsen. - Ideer knyttet til jødisk internasjonal og økonomisk makt er for eksempel fremdeles relativt utbredt, sier Moe: 14 prosent i befolkningen støtter fortsatt påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme egne interesser».

Muslimfiendtlighet er langt mer utbredt enn antisemittisme, men tendensen er at også negative holdninger til muslimer går ned. Undersøkelsen viser at ca. én av tre i befolkningen fortsatt har fordommer mot muslimer. En av påstandene om muslimer som mange i befolkningen fremdeles støtter (33 prosent), er: «Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn».

Ungdommer har generelt et mer positivt syn både på jøder og muslimer enn befolkningen generelt. Samtidig tolker de også ofte situasjoner som uttrykk for humor. Studien viser et tydelig kjønnsskille der guttene langt oftere oppfatter ulike situasjoner som en spøk. En kvalitativ intervjustudie har gått dypere inn i hvordan ungdommer argumenterer for sine syn og hva de anser som grenser for uakseptable handlinger og ytringer.

HL-senterets holdningsundersøkelser har også gjennom ti år (2011, 2017 og 2022) dokumentert negative holdninger til romer. En tredjedel av den norske befolkningen ønsker ikke sosial kontakt med denne minoriteten. Det er mer utbredt sosial avstand til romer enn til noen av de andre gruppene som inngår i denne kartleggingen.

Jøder og muslimer opplever en negativ utvikling

I kontrast til den målte nedgangen i negative holdninger opplever minoritetene selv en negativ utvikling. En høyere andel i begge utvalg rapporterer om negative erfaringer og det er flere enn i 2017 som svarer at de noen ganger skjuler sin religiøse tilhørighet i frykt for negative holdninger. Det er en større andel i det muslimske utvalget som har negative opplevelser, men det er en langt høyere andel blant jødene som skjuler sin religiøse tilhørighet.

- Økt rapportering om negative erfaringer kan reflektere en generell økt oppmerksomhet om diskriminerende holdninger som samfunnsproblem. Oppmerksomhet om problemene kan bidra til at minoriteter som er utsatt for slike holdninger i større grad melder fra om negative erfaringer. Inntrykket kan også være påvirket av at negative ytringer spres i digitale medier. Selv om det ikke er en stor andel av befolkningen som er aktive i spredningen av hat på nettet, kan ytringene ha et svært stort nedslagsfelt og nå mange, sier prosjektleder Vibeke Moe ved HL-senteret.

For strømming/ opptak av lanseringen 6. desember kl.13:00, se https://youtu.be/qe7AicklJa4

For program på lanseringen, se https://www.hlsenteret.no/aktu...

Kontaktperson:
Ingeborg K. Vea, Kommunikasjonsansvarlig HL-senteret
Tlf. 930 54 808, i.k.vea@hlsenteret.no