Personlighet angår oss alle

"Personlighet angår oss alle. Min personlighet kan være til glede eller bekymring for meg selv – og for deg. Tilsvarende er det med din personlighet. Den angår også meg. Og ikke bare oss. Den angår familien din, arbeidskolleger, nabolaget, helsevesenet, rettsvesenet, forsikringsselskaper, banken din, NAV, fengselsvesenet, barnevernet, Kunnnskapsdepartementet, kirkegårdene og mye mer.

Hele livsløpet er preget av personligheten din. Hvilken utdannelse du får. Om du blir gift. Om du blir skilt. Hvilket yrke du velger. Din suksess i arbeidslivet. Hvor mange venner du har. Om du har mange hobbyer. Hvor lykkelig du er, eller hvor mye selvmordstanker du har. Om du er optimistisk og har tro på deg selv eller er pessimistisk og sjelden stikker deg frem. Hvor sosial du er. Hvor mye du drikker og/eller doper deg. Hvor ofte du har vært arrestert og hvor ofte du har havnet i slåsskamp. Hvor lenge du lever. Og mye mer.

Andre ting spiller selvsagt også inn: Hvilken klasse eller hvilket sosioøkonomisk sjikt du hører til. Religion, etnisitet, seksuell legning. Om du bor i et fredelig land eller i et land i borgerkrig. Men i den vestlige verden – og fremfor alt i land som er kjennetegnet av høy sosial mobilitet – spiller det ikke lenger så stor rolle hva slags yrke og økonomi foreldrene dine har, eller om du tror på Gud. I moderne samfunn får personligheten større og større betydning.

Når jeg bruker ordet personlighet i ovennevnte common-sense-aktige forstand, vet «alle» hva jeg snakker om. Ordet personlighet inngår i dagligspråket, og vi bruker det hele tiden: «Det var noe med personligheten hans», «Han hadde en tiltalende personlighet», «Jeg likte ikke personligheten hennes». Ber vi folk presisere slike utsagn, får vi gjerne som svar: «Han hadde et behagelig vesen», «Hun var kynisk og kald», «Jeg kunne ikke stole på ham», «Hun var for emosjonell», «Han hadde ikke sans for humor», «Hun var omsorgsfull».

Er da personligheten «summen av» slike egenskaper? Noen vil mene det – at personligheten er satt sammen av mange personlighetstrekk, og at personlighetstrekk er personlighetens byggesteiner. Andre, inkludert meg selv, mener at dette er for enkelt. Personligheten omfatter også måten vi tenker på, måten vi håndterer følelsene våre på, og omfattende mønstre i måten vi omgås andre på. Personlighetstrekk blir et for snevert begrep til å redegjøre for dette. Personligheten trenger en mer omfattende teori.

I dag finnes det ingen god, sammenhengende og overordnet personlighetsteori. Det finnes imidlertid et mylder av delteorier, og det frembringes så å si daglig nye forskningsresultater om personlighet. Ofte går ny forskning ikke bare offentligheten, men også fagfolkene hus forbi. Etter min mening henger dette sammen med at vi i vår tid har for mye empiri – i betydningen løsrevne forskningsdata – og for lite overordnet teori. Mange forskere vet heller ikke helt hvilke knagger de skal henge dataene sine på, og derfor evner de heller ikke godt nok å formidle betydningen av sine data til allmenheten. Resultatet av dette er at fagfolk som steller med mennesker, slik som jurister, politiansatte, helsearbeidere, lærere, sosionomer, m.m., i sitt daglige virke opererer med fragmenterte personlighetsteorier som de lærte gjennom utdannelsen, men som i dag er utdaterte og misvisende og ikke egnet som rammeverk for ny kunnskap. 

Formålet med denne boken er å utlegge en moderne og overordnet personlighetsteori som kan reorganiserer mye av den kunnskapen vi allerede har og formulere dette i et språk som er forståelig og anvendelig for den opplyste allmennhet."

- Fra forordet til boken Personlighet av Sigmund Karterud