Sjåførers atferd skaper smitteeffekt i trafikken

Brussel og London, desember 2015 – En undersøkelse som ble offentliggjort i dag av Goodyear og London School of Economics and Political Science (LSE) viser at sjåførers atferd i trafikken skaper en smitteeffekt.

I undersøkelsen, hvor nesten 9000 sjåfører fra 15 europeiske land deltok, sa 87 % av sjåførene at andres hensynsfulle kjøring kan få dem til å være hensynsfulle overfor en annen sjåfør senere på turen. Hele 55 % var villige til å innrømme at hvis de ble irritert eller provosert av én sjåfør på veien, var det mer sannsynlig at de ville oppføre seg likedan overfor en annen sjåfør senere. Ett enkelt tilfelle av vennlighet eller aggresjon kan sette i gang en kjedereaksjon som skaper et trafikkmiljø som enten er behagelig og tryggere eller stressende og farligere for sjåførene.

«Når vi ser bort fra faktorer som værforhold og tretthet, utgjør sjåførene rundt oss en viktig kontekst som vi reagerer på etter hvert som vi kjører», sier Dr. Chris Tennant, en av LSE-teamet som ledet forskningsprosjektet. «Når vi forhandler om plass på veien med andre, bruker sjåfører ofte gjensidighetsprinsippet. Siden de mange møtene er flyktige, blir gjensidigheten ofte indirekte: vår reaksjon kommer til en annen sjåfør senere på turen – og slik får vi en smitteeffekt på veien.»

Andre sjåførers atferd kan få alle til å kjøre farligere

Mens annen forskning på trafikksikkerhet med rette har gjort oppmerksom på utfordringen med å identifisere spesielle problemsjåfører som er tilbøyelige til farlig atferd, viser denne undersøkelsen hvordan andre sjåførers atferd kan få oss alle til å kjøre farligere – også når vi ikke ellers ville være ansett som problemsjåfører.

«Takt og tone på veien er viktig for sjåfører», forklarer Tennant. Ved å gå gjennom videoscener at møter på veien bekreftet de fleste av de undersøkte sjåførene hvor viktig det er med en form for takk, med færre enn 10 % som generelt avviste at det var viktig med slike anerkjennelser. I intervjuer innrømmer sjåfører villig at når én sjåfør ikke takker dem, er det mer sannsynlig at de selv kjører mer aggressivt ved neste møte. Undersøkelsen fant en hel rekke atferdsmønstre som sannsynligvis ville irritere andre, fra flettetaktikk i travle kryss til for kort avstand, fra dårlig bruk av blinklys til disiplin i feltene på motorveien. Men i intervjuene innrømmer sjåfører at de gjør disse tingene selv også, vanligvis uaktsomt, og dermed potensielt kan sette i gang smitteeffekten med negative møter.

«Trafikken blir sjelden sett som en sosial situasjon, spesielt en hvor det er viktig å være høflig. Faktisk viser får trafikksikkerhetsforskning at mange sjåfører kan se andre biler på veien som anonyme maskiner, ikke som kjøretøyer hvor det sitter andre mennesker», legger Olivier Rousseau, Goodyears direktør for forbrukerdekk i EMEA, til. «Vi vil understreke for alle sjåfører at de må huske den sterke effekten deres egen atferd har på andres. Undersøkelsen vår viser når én sjåfør kjører aggressivt og konkurranseinnstilt, kan det starte en kjedereaksjon mellom andre sjåfører og forårsake farlige situasjoner og til og med ulykker en stund senere, når opphavspersonen allerede er langt borte. Det er viktig at vi alle prøver å stoppe denne smitteeffekten på veien», sier Rousseau.

Mange måter å være uhøflig på

«Det er mange måter å være uhøflig på: «belærende», konkurrerende, skrikende, gestikulerende, intimiderende ... Og alle disse kan eskapere og intensivere en hensynsløs og potensielt farligere kjørekultur. Det finnes imidlertid bare noen få måter å være høflig på, skape øyenkontakt og synlig si takk når andre slipper deg frem, be om unnskyldning når du hindrer andre – alt dette fremmer en hensynsfull trafikkultur som vi alle gjensidig vil dra fordel av», avslutter Tennant.

Undersøkelsen ble utformet for å analysere sjåførers møter med og holdninger til andre sjåfører, og hvilken effekt dette hadde på farlig kjøring. Den bestod av en kvalitativ undersøkelse med fokusgrupper og intervjuer med sjåfører, samt en kvantitativ nettundersøkelse med nesten 9000 sjåfører i 15 land (Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Romania, Russland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland og Østerrike).

Om LSE

London School of Economics and Political Science (LSE) er et av de viktigste universitetene for samfunnsforskning i verden. LSE er et spesialuniversitet med internasjonal rekrutteringsbase og global rekkevidde. Deres forskning og undervisning dekker hele bredden av samfunnsvitenskapene, fa økonomi, politikk og jus til sosiologi, antropologi, regnskap og finans. Skolen ble grunnlagt i 1895, og har er anerkjent for sin akademiske standard. 16 Nobel-prisvinnere har gått på eller arbeidet ved LSE. Skolen har en kosmopolitisk studentmasse, med omtrent 9500 heltidsstudenter fra 140 land. LSE har over 3000 medarbeidere, og omtrent 46 prosent av dem kommer fra land utenfor Storbritannia.