Fleksibelt arbeidsliv er mer enn hjemmekontor

Av: Margrete Tagholdt, leder for HR i GlobalConnect Norge

De siste årene, og spesielt etter korona-pandemien, har arbeidslivet vårt blitt satt under lupen. I samfunnsdebatten; blant de folkevalgte, i samtaler mellom kolleger og hjemme rundt middagsbordet diskuteres normene for arbeidslivet – heldigvis. Spørsmålet om hvordan vi tilrettelegger for et arbeidsliv som er best mulig for den enkelte arbeidstaker er et viktig samfunnsspørsmål.

Det er ingen tvil om at et mer fleksibelt arbeidsliv er noe mange ønsker seg. I en undersøkelse GlobalConnect gjennomførte blant mer enn 3000 arbeidstakere fra Skandinavia oppgir nesten halvparten av de norske respondentene at de har sagt opp eller vurdert å si opp jobben sin i løpet av de siste 3 årene fordi de ønsker mer fleksibilitet i jobben.

Hybride arbeidsmodeller er den nye normalen for mange, men jeg ser en tendens til at muligheten for hjemmekontor fremstilles som fasiten for et fleksibelt arbeidsliv. Et raskt søk på finn.no viser at det nå ligger over 980 stillinger ute med ‘hjemmekontor’ i stillingstittelen. Hvorvidt man tilrettelegger for hjemmekontor blir for snevert når man skal vurdere hvor attraktiv en arbeidsplass er, i hvert fall dersom man er arbeidsgiver.

Hjemmekontor er ikke fasiten for alle. Undersøkelsen vår viser at syv av ti nordmenn foretrekker å møte fysisk på kontoret fremfor å jobbe hjemmefra – om de må velge. Dersom de selv kan velge hvor ofte de jobber hjemmefra, så velger 45 prosent å være på kontoret 3-4 dager i uken.

Derfor vil jeg oppfordre arbeidstakere til å se på flere faktorer enn kun muligheten for hjemmekontor når du vurderer en ny arbeidsgiver. Viktigere enn hvor mange hjemmekontordager bedriften tilbyr, er hvordan selskapet tilrettelegger for dine behov i jobben – enten om det er hjemme eller på kontoret.

Tre spørsmål som kan være nyttige å stille seg er:

1. Hvilke fordeler opplever jeg av å jobbe hjemme, hvordan kan jeg tilrettelegge hjemmekontoret og hvor ofte må jeg jobbe hjemme for å oppnå disse fordelene?

2. Hvilke fordeler opplever jeg av å komme inn på kontoret?

3. Hva slags fleksibilitet er viktig for meg? Er for eksempel muligheten for hjemmekontordager viktigere enn fleksibel arbeidstid?

Svarene vil variere fra person til person. I vår undersøkelse løftes særlig det sosiale aspektet og samarbeid med kollegaer frem som fordeler ved å fysisk komme inn på kontoret. Men nesten halvparten legger også stor vekt på å kunne skille jobb tydeligere fra fritid, og nesten én av fem føler at de er mest effektive på kontoret.

De nyansene er viktige å ta med, både for den enkelte og for arbeidsplassen. Dersom lederne ikke er klar over de ansattes ønsker, vil den ensidige fortellingen om at arbeidsplassen blir mer attraktiv jo mer hjemmekontor man tilbyr, fortsette å leve videre. Mens realiteten er at viktige faktorer ved arbeidsplassen er samhold, latter, idémyldring og innimellom behov for å lufte frustrasjoner med kollegaene våre. Fleksibilitet i arbeidstider og ferieavvikling er selvsagt også viktig.

Til arbeidstakere er mitt viktigste råd: Snakk med arbeidsgiver om dine ønsker. Og arbeidsgivere som vil tiltrekke seg og beholde viktig kompetanse gjør lurt i å lytte, og imøtekomme så godt som mulig. Bare på denne måten kan vi skape arbeidsplasser hvor de ansatte trives. Ut fra hva de egentlig vil – ikke med et ensidig fokus på hjemmekontor.