Få slutt på sløsingen

Av: Brynjar Andersen, SVP, Head of B2C Group Commercial i GlobalConnect

Milliarder av kroner kastes ut av vinduet på å bygge bredbånd til folk som allerede har det, mens 85.000 husstander fortsatt står uten. Den nye digitaliseringsministeren må ta grep.

Fra 2022 til 2023 alene ble det bygget fiberdekning til over 200.000 husstander som allerede har tilbud om fiber - såkalt overbygging. Det er en storstilt sløsing med ressurser. Det skjer fordi vi ikke har en løsning for åpne nett, slik våre naboland har. De fleste ville ristet på hodet om strømselskapene måtte bygge egne linjer for å få konkurrere om å selge strøm. Men det må bredbåndsleverandørene i Norge.

Dette blir litt bedre i fremtiden. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har lagt frem en ny regulering som anbefaler at landet deles inn i 22 geografiske markeder, hvor ni tilbydere har såkalt «sterk markedsstilling» i tolv av markedene. Disse ni må åpne sine nett for andre. Forbrukerrådet og en rekke bredbåndsaktører har tatt til orde for at Nkom burde tatt mer Møllers tran i sitt forslag.

Når en samlet bredbåndbransje samles på Inside Telecom Konferansen neste uke får også mange av oss vårt første møte med vår nye digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung. Hun kan også bli en spareminister.

Overbygging av eksisterende fibernett er et problem, og hvor stort dette problemet er ble synliggjort da Nkom la fram dekningstall for bredbånd tidlig denne måneden. Regjeringen har gitt et løfte om at alle husstander og virksomheter i Norge skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025. Fortsatt er det 85.000 husstander i Norge som gjenstår, og den nye ministeren slo fast at målet fortsatt gjelder. Det er ikke kommersielt grunnlag for å bygge fiber i de fleste områdene som gjenstår. 400 millioner kroner er satt av til bredbåndsstøtte i statsbudsjettet for 2024, men dette holder dessverre ikke. Nkom anslår at staten må bevilge mellom 580 og 860 millioner i 2025 for å komme i mål.

Samtidig ble det lagt frem et tall som burde få digitaliseringsministerens hår til å reise seg, men som har gått under radaren. Andelen norske husstander som er overbygget har økt fra 19 prosent i 2022 til 28 prosent i 2023. 200.000 husstander har blitt overbygget siste år. Med andre ord; mens vi snur på hver krone og prøver å finne løsninger for å koble de siste 85.000 på, bruker vi milliarder på å bygge helt unødvendig fiber til de som allerede har. Dette er ikke bare en økonomisk sløsing av investeringer og samfunnets ressurser, det er også miljøfiendtlig.

Åpne nett løser dette problemet, da holder det ikke at ni tilbydere i tolv avgrensede markeder reguleres til å åpne sine nett. Kun ved at alle aktørene åpner nettene for hverandre oppnår bredbåndskundene samme valgfrihet som strømkundene, samtidig som investeringene aktørene allerede har gjort sikres.

Prosessene er i gang, og vi opplever at Nkom lytter til bransjen og alle innspillene som kommer. Men det tar for lang tid. Digitaliseringsministeren selv uttaler i Inside Telecom at hun ikke vil vurdere reguleringen før noen klager. Jeg håper hun vil være mer fremoverlent og se verdien av å ikke sette seg i baksetet her.

Det er ikke små oppgaver den nye digitaliseringsministeren har foran seg, og det ligger store forventninger til at Tung skal sette Norge i førersetet på både kunstig intelligens, datasentre og datasikkerhet. Men, ingenting av dette er mulig uten digital infrastruktur. Reguleringen av bredbåndmarkedet er et område som har vært forsømt i lang tid. Den nye ministeren har en gylden mulighet til å være den første som gjør noe med problemene bransjen står over for. Tung har anledning til å sørge for at regjeringen når sitt mål om raskt nett til alle, og samtidig gjøre noe med den enorme sløsingen som foregår i dag. Til det beste for forbrukerne, til det beste for tjenesteleverandørene og til det beste for norske kommuner og private aktører som investerer i norsk digital infrastruktur.