​Etterlyser bedre tilsyn i norske barnehager

– Dagens tilsynsordning er ikke uavhengig, og måler heller ikke barnehagene tilstrekkelig på samhandlingen mellom voksne og barn, som er avgjørende for barnas psykiske helse, sier psykologiprofessor Arne Holte.

– Når de fleste barn tilbringer mesteparten av sin våkne tilstand, i sine mest formende år, i barnehagen, er det avgjørende at den holder god kvalitet, sier Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han mener dagens tilsyn med barnehager er altfor dårlig, og er redd det fører til store ulikheter i barnehagetilbudet.

– Samfunnsmessig dreier det seg om å ta vare på og utvikle landets viktigste ressurs, og for det enkelte barn handler det om å sikre at de trives og utvikles på beste måte, sier Holte.

Har tilsyn med egne barnehager

– Sett i internasjonal sammenheng holder norske barnehager generelt høy kvalitet, men likevel vet vi at det er stor variasjon, sier psykologiprofessoren.

Han reagerer på at det er kommunene som har ansvaret for å føre tilsyn med barnehagene de selv eier.

– Som forsker er jeg opptatt av uhildede og uavhengige vurderinger, og kommunen er jo ikke uavhengig når det gjelder barnehager de eier selv. Derfor mener jeg vi er nødt til å få på plass en ny tilsynsordning for kommunale og private barnehager.

Vil måle samhandling

Arne Holte mener også at områdene barnehagene i dag måles på er for snevre, og ønsker at samhandlingen mellom voksne og barn blir et viktigere kvalitetskriterium.

– Vi har oppnådd noenlunde likhet mellom barnehagene når det gjelder andel pedagoger og voksne, og det er fint, men vi vet jo at når det er på plass, er det helt andre forhold som påvirker barnas utvikling.

Holte viser til en undersøkelse som gjennomføres i Folkehelseinstituttet, der de har analysert sammenhenger mellom pedagogisk praksis i barnehagen og psykisk helse og skoleferdigheter når barnet er blitt 8 år gammelt. Mer enn 5000 barn fra barnehager over hele landet deltar. Resultatene fra undersøkelsen viser en sammenheng mellom barns relasjon til de voksne i barnehagen, og akademiske ferdigheter og psykisk helse når barna går i tredje klasse på skolen.

– Den viktigste faktoren i barnehagen er finmekanikken i samhandlingen mellom voksne og barn, og her er det grunn til å tro at barnehagene varierer kraftig. Hadde det vært opp til meg ville jeg hatt en langt grundigere kvalitetsvurdering av norske barnehager, og benyttet et av de validerte instrumentene som måler samhandling.

Ønsker seg smilefjesvurdering

Arne Holte har formulert sju verdier han mener alle barnehager bør legge til grunn, og som vi bør måle barnehagene på for å se om de er psykisk helsefremmende. Han kaller verdiene for «De syv psykiske helserettighetene».

– Barnehagen har ansvar for å gi barna en følelse av identitet og selvrespekt, mening i livet, mestring, tilhørighet, trygghet, deltakelse, og en opplevelse av fellesskap. Siden barnehagen er den viktigste arenaen i barns oppvekst, i tillegg til familien, må alle barnehager levere på dette. Det lyder kanskje stort, men når vi ser på hva det praktisk innebærer, så er det nesten selvsagt.

Psykologiprofessoren går lenger. Han ser for seg en løsning der barnehagene blir rangert etter samme prinsipp som Mattilsynets smilefjesordning.

– Kafeer og restauranter får blidt eller surt fjes når de har hatt tilsyn, og jeg kunne tenke meg at vi fikk noe lignende for barnehager. Det lyder kanskje litt drøyt sånn med det første. Men jeg tror det ville hatt samme effekt som for restaurantene. Enten skjerper de seg kraftig, eller så stenger de.

Ønsker seg landsdekkende tilsyn

– Jeg ønsker meg en landsdekkende og uavhengig tilsynsmyndighet som har like kriterier for hva de måler kvalitet opp mot, og det opplever jeg at ikke finnes i dag, sier Hege Cecilie Eikseth, fagansvarlig for barnehagekjeden FUS, som driver 178 private barnehager fordelt over hele landet. Hun reagerer på det manglende tilsynet som Holte refererer til.

– I dag er det tilsynsmyndighetene i de ulike kommunene som setter kriteriene, noe som ikke sikrer like høy kvalitet i alle landets barnehager. Det virker også tilfeldig hvor ofte og hvilke barnehager de fører tilsyn med, sier Eikseth.

FUS har en egen internrevisjon som fører tilsyn med alle barnehagene i kjeden. Der vurderes lek og læringsmiljø ved hjelp av Ecers, et anerkjent verktøy og hjelpemiddel som kan benyttes for kvalitetsvurdering. Internrevisjonen reiser rundt til alle FUS-barnehagene, rapporterer eventuelle avvik, og deler styrker på tvers av kjeden.

– For å sikre lik kvalitet i alle barnehagene våre ser vi på barnehagens HMS-arbeid, hvordan barnehagen arbeider frem årsplan, og samarbeidet med foresatte og øvrige eksterne instanser. I tillegg vurderer vi medarbeider- og foreldreundersøkelsen, sier Eikseth.

Aller helst ønsker hun seg en ekstern og uavhengig tilsynsordning som omfatter både kommunale og private barnehager.

– Det handler jo om å sikre god kvalitet for barna våre, uavhengig av hvilken barnehage de går i, sier Eikseth, og legger til at de også har begynt med opplæring og sertifisering av observatører ved hjelp av det standardiserte observasjonsverktøyet Classroom assessment scoring system (CLASS).

– Dette gir FUS-barnehagene et velegnet utgangspunkt for tilpasset veiledning og felles refleksjon knyttet til kvaliteten på relasjonen mellom personalet og barna, og til hvordan ansatte gir emosjonell støtte og veiledning, sier Eikseth, som forventer at det vil ha innvirkning på læringsstøtten på hver enkelt avdeling, og bidra til økt kvalitet i tilbudet som gis til barna som går i FUS-barnehagene.

Hun støtter Arne Holtes tanke om at foresatte i høyere grad skal kunne velge barnehage på bakgrunn av faktisk kvalitet.

– Dette kan de kun gjøre hvis de i større grad kjenner til kvaliteten i den enkelte barnehage, og da bør man benytte standardiserte observasjonsverktøy, slik som vi har begynt med i FUS, sier hun.

Arne Holtes helserettigheter for barn:

• Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt. 
• Mening i livet: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi. 
• Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe. 
• Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted. 
• Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Kanskje ikke alltid, men som oftest. 
• Deltakelse: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør. 
• Fellesskap: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. Du er ikke helt alene.