– Det snakkes for lite om kjærlighet og omsorg i barnehagen

Forskning viser at det er relasjonene mellom voksne og barn som har størst betydning for kvaliteten på barnehagen. – Det føres altfor dårlig tilsyn med samspillet mellom voksne og barn i norske barnehager, mener Hege Cecilie Eikseth i FUS.

– De første leveårene utvikles barnas sosiale og emosjonelle kompetanse i en forrykende fart, derfor trenger de ekstra mye støtte til å håndtere og regulere sine egne følelser i denne perioden, sier Sophie Havighurst, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo. Hun har vært med å utvikle «Tuning in to kids» ved Universitetet i Melbourne, et foreldreveiledningsprogram som har som mål å styrke barns emosjonelle og sosiale kompetanse. Nå leder hun forskningsprosjektet Barnet først ved UiO, som følger kompetanseutvikling i FUS barnehagene i barnehageåret 2019/2021.

Emosjonell kompetanse

– Foreldre og foresatte spiller den aller viktigste rollen når det gjelder å lære barn å regulere egne følelser. Men ettersom 85 prosent av ettåringene og 95 prosent av treåringene i Norge går i barnehage, har barnehageansatte også en essensiell rolle i utviklingen av barnas emosjonelle kompetanse i årene før de begynner på skolen, sier Havighurst.

Forskning viser at det er store variasjoner mellom barnehagene på dette området, og det ønsker hun å være med på å endre.

– Med prosjektet Barnet først er målet vårt å kunne tilby alle barnehageansatte noen verktøy og hjelpemidler til hvordan de skal snakke med, lytte til og interagere med barn, sier Havighurst. Hun tror barn som blir møtt av voksne som hjelper dem med å håndtere og regulere egne følelser, blir bedre rustet til utfordringer senere i livet.

– Det er lett å anta at barnehagelærere automatisk er gode på dette, men dessverre opplever jeg at dette kun er en liten del av utdanningsløpet. Mange mangler kompetanse på å håndtere egne og andres følelser, inkludert barnehageansatte. Det kan ikke læres slik du lærer å lese og skrive, det må læres i samspill med barna, sier Havighurst.

Prosjektet Barnet først går ut på å gi intensiv opplæring til barnehageansatte, og inkluderer oppfølging av den pedagogiske lederen i barnehagen og støttemateriell til bruk i etterkant av opplæringen.

– Målet er å utvikle det sosio-emosjonelle miljøet i barnehagen, i tillegg til å øke den generelle trivselen, sier Havighurst.

Etterlyser mer tilsyn

– Jeg synes vi snakker for lite om kjærlighet og omsorg i barnehagen, sier Hege Cecilie Eikseth, fagansvarlig i FUS Barnehagene. Hun mener diskusjoner om bemanningsnorm og metodeansvar er viktige, men ønsker at oppmerksomheten i større grad retter seg mot kvaliteten på de mange prosessene i barnehagehverdagen, og relasjonene mellom voksne og barn.

– Som barnehageansatte har vi et stort ansvar, vi skal være både nære, til stede og dedikerte. Ansatte må kunne møte og håndtere barnas følelser, og tilrettelegge for trygge og gode omsorgsmiljøer, og her tror jeg mange barnehager har et stykke igjen før de er i mål, sier Eikseth.

Hun viser til en dansk studie som fulgte to barnehagebarn en hel dag, og målte interaksjonstiden mellom barna og de ansatte i barnehagen. Studien avdekket at det ene barnet kun hadde syv minutter voksenkontakt i løpet av en dag, den andre hadde fjorten.

– Dette tror jeg også kan skje i Norge. Det føres altfor dårlig tilsyn med samspillet mellom voksne og barn i norske barnehager, det er ikke tilstrekkelig å måle språkferdigheter og det fysiske miljøet. Til syvende og sist er det barna som taper på dette, sier Eikseth.

Kompetansehevingsprosjekt

For å kvalitetssikre alle sine barnehager har FUS nå iverksatt et stort kompetanseutviklingsprosjekt som følges av forskere ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Kompetanseutviklingen innebærer grundig opplæring av alle ansatte i FUS barnehagene, med hovedfokus på å styrke det emosjonelle båndet mellom voksne og barn. De ansatte trenes opp til å møte barnas følelser med nærhet og forståelse, slik at de kan støtte evnen til selvregulering.

– FUS Barnehagene retter oppmerksomheten mot det vi vet gir kvalitet for barna: høy kvalitet på relasjonen mellom ansatte og barn, sier Eikseth.

Verktøyet som FUS har tatt i bruk heter CLASS, og er en observasjonsmanual som brukes i kartlegging av de barnehageansattes styrker i interaksjon med barna. Personalet skal gjøres i stand til å observere hverandre og gi hverandre veiledning på hvorvidt de gir barna emosjonell støtte og støtte til lek, utforsking og læring. Hege Cecilie Eikseth tror kompetanseløftet vil komme barna til gode også senere i livet.

– Vi ønsker å bidra til psykisk helse hos alle barn. De barna som ikke blir møtt med kjærlighet hjemme, blir møtt med det her. Vi vil sikre at barn vokser opp i et miljø preget av kjærlige voksne som støtter opp under utforskertrang og nysgjerrighet, og viser interesse for å være sammen med dem. Det håper vi at vil styrke dem i det lange løp, og få stor verdi både for hvert enkelt barn og samfunnsøkonomisk, sier hun.