Norge signerer våpenhandelsavtalen

Mandag 3.juni signerer Norge den første internasjonale avtalen om handel med konvensjonelle våpen.  Våpenhandelsavtalen, som ble vedtatt i FNs generalforsamling 2.april i år, skal hindre ulovlig og uansvarlig våpenhandel som forårsaker menneskelig lidelse i væpnet konflikt.

1500 mennesker blir drept hver dag som følge av konflikt og væpnet vold. Våpenhandelsavtalen slår fast et forbud mot eksport dersom det er fare for at våpnene som skal eksporteres, kan bli brukt til folkemord, krigsforbrytelser, organisert kriminalitet eller av terrorister.

Fra votering til signering

50 land må ratifisere avtalen for at den skal tre i kraft og første steg i denne prosessen er signering.  Det er ventet at også en rekke land fra EU, Latin-Amerika og Afrika vil benytte anledningen til å signere og samtidig komme med uttalelser om sine tolkninger av avtalen.

 -156 land stemte for en våpenhandelsavtale. Nå må vi få dem på banen for å signere, slik at avtalen kan tre i kraft så raskt som mulig, sier Rune Arctander, assisterende generalsekretær i FN-sambandet.

Ønsker progressiv tolkning

Statssekretær Gry Larsen skal signere på vegne av Norge og vil dermed være en av de første statene som markerer sin støtte til avtalen. På FN-sambandet sitt landsmøte 27.mai understrekte hun Norges sterke engasjement for humanitær nedrusting og FNs sentrale rolle i dette arbeidet.

- Avtalen er historisk, men inneholder også en rekke svakheter. Det er viktig at Norge tar en ledende rolle i å tolke avtalen så strengt som mulig slik at den får en reell effekt for mennesker som er ofre for uansvarlig våpenhandel, sier Arctander.

Ikke alle land ønsker en sterk avtale som kan begrense hvem som kan motta våpen. Nord-Korea, Syria og Iran stemte mot avtalen. Den største kampen videre består i å sørge for en progressiv tolkning av avtalen slik at de landene som vil minst ikke vinner.