Rekord i risgrøtkoking

På Tretten i Gudbrandsdalen er det satt ny rekord. Nesten én million porsjoner Fjordland risgrøt er kokt ukentlig de siste ukene.

Tradisjonen med risgrøt til jul står sterkt blant nordmenn. Førjulstida er ekstra hektisk på Meieriet på Tretten i Gudbrandsdalen hvor all Fjordland risgrøt lages. I år har det tatt helt av. Etter at butikkprisene på risgrøt ble dumpet har etterspørselen eksplodert. Risgrøten rives ut av butikkene nesten før de settes i hylla.

Rekordtall

Meieriet på Tretten har satt ny rekord.

- Dagsrekorden vår er 170.000 porsjoner risgrøt på et døgn, forteller Erik Isum, meierisjef på Tretten, vi koker fire ganger så mye grøt nå som det vi gjør til vanlig.

- Det er helt vilt. Innsatsen til alle på Meieriet på Tretten er helt enorm, fortsetter Isum, det kokes grøt døgnet rundt, syv dager i uka. Nordmenn er helt umettelige på grøt. Skulle vi klart å lage nok risgrøt til alle som ønsker risgrøt nå måtte vi hatt en grøtfabrikk til, sier Isum.

Fjordland blir kontaktet mange ganger daglig av folk som leter etter Fjordlandgrøt i butikkene.

- Det er mange som har som tradisjon å servere Fjordland risgrøt til julegjestene. Vi har innført maksgrense på bestillingsstørrelse til butikk for å sikre at flest mulig får grøt, sier Elise Naper Andersen, grøtsjef i Fjordland.

Juletradisjon

Ifølge en landsrepresentativ undersøkelse, gjennomført av Ipsos MMI i fjor, sier 68% av befolkningen over 18 år at de spiser grøt i forbindelse med jula[1].

- Med de enorme risgrøtmengdene som lages nå, er jeg sikker på at tallet i år blir enda høyere, sier Andersen.

I gamle dager var risgrøt for de velstående. Grøtris var importvare, og derfor dyrt. Risgrøt ble et statussymbol og noe av det fineste en kunne få servert. Etter hvert ble det en utbredt skikk i Norge å servere risgrøt til julegjestene. Risgrøt er fremdeles et ettertraktet måltid. Det som er fint er at risgrøten er blitt allemannseie og ikke lenger er forbeholdt de rike.

Mandel i gryta har vokst frem som en sterk juletradisjon og vinneren får gjerne en marsipangris. Enkelte holder også ved lag tradisjonen om å sette ut grøt til nissen.Før i tiden trodde man at om man ikke satte ut grøt til fjøsnissen ville det bringe ulykke over gården.

- Kanskje det blir enda mindre grøt på nissen i år, funderer Andersen, nå som folk til og med går på leting fra butikk til butikk for å få nok grøt til seg selv.

[1] Undersøkelse referert til av Opplysningskontoret for Melk: http://www.mynewsdesk.com/no/opplysningskontoret-for-meieriprodukter-melk-no/pressreleases/naer-7-av-10-spiser-groet-til-jul-1098161