1282 % oppgang i strømprisen

Kontrasten mellom strømprisen juni i år og juni i fjor er helt ellevill: Årets juni-pris er hele tretten ganger høyere enn i fjor.

Riktignok var sommerprisene i fjor de absolutt laveste vi noensinne har sett i Norden. Men til gjengjeld er årets sommerpriser blant de høyeste vi har sett: Juni-prisen i Norden havnet på hele 43,54 €/MWh, men det er verdt å merke seg at prisforskjellene innad i Norden var store.

De laveste strømprisene for juni 2021 finner vi i nord, som denne måneden hadde priser fra lavt nede på tjuetallet og opp til midten av trettitallet. Beveger vi oss fra Tromsø til Oslo, mer enn dobles prisen – og det samme gjelder for Stockholm. De desidert høyeste prisene finner vi i Sør-Sverige og i Danmark, som i juni har hatt snittpris på over 70 €/MWh i juni i år.

Årsaken til prisoppgangen

Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor prisene har gått rett til værs akkurat nå. Svaret handler ofte om været, men ikke denne gangen. Nå handler det mindre om vått eller tørt eller kaldt eller varmt – årsaken ligger i de uvanlig høye strømprisene i Europa. Det er der vi finner forklaringen på den enorme oppgangen i strømprisen her hjemme denne sommeren.

Selv om EU er verdensledende i det grønne skiftet, så er de fremdeles helt avhengig av fossil kraftproduksjon for å dekke etterspørselen i markedet. Og blant de fossile energibærerne som brukes i EU, er gass den rimeligste og mest miljøvennlige. Denne gassen er en global handelsvare som for tiden er svært populær, og dermed også høyt priset.

Men på toppen av selve gassprisen må produsentene også legge på avgiften de må betale for utslipp av CO2, noe som i sum gjør at prisene i Europa nå ligger tett opptil gamle prisrekorder. Denne pristoppen smitter over på de nordiske prisene, spesielt i de prisområdene som ligger tett på Europa.

Stort overskudd i Norden

I teorien er Norden en energiboble. Det betyr at dersom vi får normalt vær (i form av vind, temperatur og nedbør), så skal vi normalt sitte igjen med et enormt overskudd av strøm. Og når vi har større tilbud enn etterspørsel, betyr det press på prisene. Denne teorien fungerer i praksis innen de prisområdene i Norden hvor det er størst overskudd. Der er prisene virkelig under press. Men slik er det ikke overalt. Det er en del begrensninger i overføringskapasiteten mellom de ulike prisområdene i Norden. Derfor vil de sørligste prisområdene – inkludert Finland – i større grad bli priset etter det som skjer i Europa. Og når prisene på kontinentet går rett til himmels, så følger nabolandene med i dragsuget.

Dette ser heller ikke ut til å endre seg med det aller første. Markedsaktørene har priset inn uendret prisnivå frem til og med vinteren, men regner med at kurven vil peke nedover igjen når vi skriver 2022: Inn mot neste sommer er det dermed priset inn en betydelig nedgang i strømprisene.