- Enklere for bedrifter å være miljøvennlig

Årets nyvinning innen regnskapsstandarder er en felles metode for å beregne klimaeffekten av bedriftenes kraftforbruk. Men kan en regnskapsstandard gjøre noe for miljøet? Ja, tror Steinar Olsen i Stormberg.

- Det handler om noe så kjedelig som en ny regnskapsstandard, men i praksis blir det enklere for bedrifter å være mer miljøvennlig, sier Olsen.

Han snakker om den internasjonale standarden for å beregne virksomheters utslipp av klimagasser; GreenHouseGas-protokollen, som de fleste store selskaper forholder seg til. Etter fire års arbeid har organisasjoner i 23 land, deriblant Norge, blitt enige om en ny standard. Den gjør det enklere for bedrifter å påvirke kraftprodusentene til å levere mer fornybar energi og mindre forurensende energi.

Kraftproduksjon er kilde til nesten 40 prosent av de globale klimagassutslippene, og halvparten av dette er knyttet til forbruket i bedrifter.

- Valg av energi er noe av det viktigste vi som bedrift kan ta stilling til. I Stormberg kjøper vi utelukkende fornybar energi for å påvirke leverandørene til å prioritere denne energiformen. Vi sender et tydelig signal om hva vi foretrekker, og når mange nok gjør det samme, vil markedskreftene tvinge fram en reduksjon av forurensende kullkraft og gasskraft og sørge for utbygging av mer fornybar vann-, vind- og solenergi, sier Olsen.

Målsettingen med GHG-protokollen er nettopp å gjøre bedrifter bedre i stand til å påvirke sine leverandører til å tilby mer klimavennlige produkter. Det har tidligere vært store variasjoner i hvordan indirekte utslipp knyttet til energi er rapportert.

Bedrifter skal nå rapportere to separate tall for sine utslipp. Det ene tar utgangspunkt i hva slags kraft som produseres i det geografiske området bedriften ligger. Bedrifter kan påvirke dette tallet ved å redusere forbruket eller flytte bedriften til et område med høy fornybarandel i produksjonsmiksen. Norge er et eksempel på et område der denne andelen er høy. Det andre tallet beregnes etter en markedsbasert metode. Ved å velge å kjøpe 100 prosent fornybar energi, kan bedrifter redusere miljøavtrykket betraktelig.

- De fleste store bedriftene i Norge og i verden rapporterer allerede etter GHG-protokollen, men rapporteringsmetoden har spriket en del. Nå har vi fått en ny standard som gjør det enklere å beregne CO2-avtrykket. Standarden er arbeidet fram etter påtrykk fra mange globale selskaper som ønsker en felles rapporteringsmåte i alle landene de opererer, forklarer Jan Atle Liodden i Agder Energi.

Han er overbevist om at dette vil føre til økt etterspørsel etter fornybar energi.

- Ja, definitivt. Proaktive bedrifter som Stormberg har nå et bedre verktøy slik at de kan benytte sin kundemakt til å skape et press i energimarkedet i retning av fornybar. Dette vil gjøre det mer lønnsomt åbygge ut vann-, vind- og solkraft, sammenliknet med andre energiformer, sier Liodden.

Ifølge World Resources Institute har investeringene i fornybar energi i verden økt fra 60 milliarder dollar i 2004 til 310 milliarder dollar i 2014.

Fakta om GreenHouseGas(GHG)-protokollen:

• Den første GHG publikasjonen kom i 2004.
• GHG-protokollen er den mest utbredte regnskapsstandarden til beregning av virksomheters utslipp av klimagasser.
• GHG-protokollen deler opp virksomhetens utslipp av CO2 og andre klimagasser i tre områder.
• GHG-protokollen anbefaler virksomheter å ta med område 1 og 2 i klimaregnskapet.
• GHG Scope 2 protokollen er en metode for å beregne en bedrifts klimagassutslipp som følger av innkjøpt elektrisitet, damp, varme eller kjøling.
• Fra januar 2015 er det et nytt element i GHG-protokollen (Scope 2) som tydeliggjør hvordan bedrifter skal rapportere sitt klimafotavtrykk fra energi.