Mer varig vær

Vi er vant til raskt skiftende vær i Norge. Kanskje har dette formet oss som folk, vår mentalitet. Vi tar lite for gitt. Snøspader heves kjapt, men øyenbryn heves knapt når vi etter en varm, solfylt dag i april våkner opp til knedyp, vanntrukken snø. Men mens media higer etter overskrifter om skypumper i horisonten og orkaner som slenger bølger mot moloer så sjøsprøyten står, foregår en stille endring mot en ny form for ekstremvær. Dette gir ikke nødvendigvis enkeltdager med spektakulært vær, men heller en spektakulær varighet av samme vær. Været viser en stadig sterkere tendens til å låse seg fast i samme regime.

Sist høst startet med langvarig tørke på Vestlandet. Men sent i september styrte været inn i et nådeløst vått regime. I de påfølgende 35 døgn skulle det falle seks ganger mer nedbør enn i de foregående 35 døgn. Det hele kulminerte med 200-årsflom i Voss og utenkelige ødeleggelser. I januar samme år rammet destruktive branner Lærdal og Flatanger. Brannene kunne ikke nådd sitt store omfang uten den flere måneder lange tørkeperioden som innledet brannene.

Slike enkelthendelser kan aldri bevise en trend. Men de er eksempler på hvordan en ekstrem varighet av samme type vær gir oss utfordringer vi ikke er vant til å håndtere. Flere nye vitenskapelige studier viser at hele den nordlige halvkule, Europa inkludert, har fått en økning i slikt vedvarende vær de siste tiårene.

Det viser seg at denne trenden kan knyttes til endringer i den store, vestlige jetstrømmen som blåser i voldsom fart en mil over hodene våre. Jetstrømmen bukter seg som en stor bølge rundt Arktis. Når bølgebunner passerer oss får vi vått og mildt vær på vinteren, eller skyet, surt og fuktig vær sommerstid. Når bølgetopper glir forbi får vi klart og rolig vær. Samtidig fyker vinden gjennom denne store bølga og drar bølgebunnene- og toppene med seg østover. Dette er opphavet til det hurtig skiftende været vi er så vant til i Norge.

Jetstrømmen kan minne om ei elv som renner ned fra høyfjellet. Strømmen i elva lages av energien i høydeforskjellen mellom høyfjellet og lavlandet. Jetstrømmens energi hentes fra temperaturforskjellen mellom Arktis og de varmere strøkene sør for oss. Men i de siste tiårene har Arktis hatt en sterkere oppvarming enn områdene rundt. Økt drivhuseffekt har smeltet is. Havet som avdekkes forsterker oppvarmingen siden hav tar opp mer varme fra sola enn isen som smeltet. Dermed minker temperaturforskjellen. Jetstrømmen får mindre energi og bremser. Bølgene passerer oss saktere eller blir liggende helt i ro. Dette gir mer vedvarende vær.

Teoriene er ferske og trendenes signifikans lider av korte dataserier. Men hvis værregimers varighet fortsetter å øke, vil det tvinge mange aktører til å måtte tenke nytt. Brannberedskap vil kanskje se endringer i hyppighet og lokasjon av skogbranner. Kraftprodusenter vil muligens oppleve at selv de største magasinene blir både tomme og fulle oftere. Værtjenester må tilpasses nye værmønstre. Bønder vil kanskje se større variasjoner i avlingene fra år til år. Tilgjengeligheten av drikkevann kan endre seg. Shipping og offshorevirksomhet kan få utfordringer med aktivitet og vedlikehold i værvinduer.

Mye er ennå ukjent om globale klimaendringers regionale virkning, og mer forskning er nødvendig. Å lete etter mønstre i værets dominerende kaos er utfordrende. Det kan minne om å lete etter motorveien i ei maurtues mylder. Kaos er mester i å kamuflere mønstre.

Tekst: Tarjei Breiteig, Agder Energi Kraftforvaltning