Energieffektivisering drevet frem av økonomi

Energieffektivisering står høyt på dagsorden i næringslivet. Det er økonomien som er driver og sørger for handling. Privatkundene henger imidlertid etter. Der går det alt for sakte, ifølge Zero.

I en undersøkelse foretatt tidligere av Wergeland/Apenes på oppdrag fra LOS Energy i år, fremgår det at næringslivskunder setter energieffektivisering høyt på dagsorden. 97 prosent av lederne i undersøkelsen svarer ja på spørsmål om strømsparing og energieffektivisering er noe som opptar dem som ledere i hverdagen.

- Hvordan er tiltakene rundt energieffektivisering sett i lys av de holdningene man har?

- Det mest gledelige med denne undersøkelsen er nettopp det at så mange som 94 prosent faktisk har gjennomført energieffektiviserende tiltak de siste tre årene. Det er ikke kun snakk om visjoner og mål, sier Guro Nereng, Seniorrådgiver og fagansvarlig bygg i Zero, til Europower.

Undersøkelse er foretatt blant 35 virksomheter som er storforbrukere av energi. Samtlige respondenter har drifts- og/eller innkjøpsansvar innenfor energi. Virksomhetene de representerer har et årsforbruk over 10 GWh.

Av respondentene er 23 kunder hos LOS Energy. De øvrige 12 representerer virksomheter som er storforbrukere av strøm, men er ikke kunder hos LOS Energy.

Drevet av økonomi
- Ser dere noen klar trend i forhold til holdninger til energieffektivisering blant store forbrukere – og i så fall hvilken?

- Dersom undersøkelsen er representativ for næringskundene rundt om så er dette lovende tendenser, sier Nereng.

Ifølge resultater fra undersøkelsen er det innsparinger og økt lønnsomhet er hoved-driver for effektiviseringstiltak. Hele 91 prosent av de spurte oppgir disse to årsakene som de viktigste driverne for å gjøre energieffektiviserende tiltak.

Samtidig er kundeforventninger tilsynelatende viktigere enn myndighetskrav, som kun 14 prosent mener er viktig.

- Går energieffektiviseringen raskt nok i forhold til de forventningene dere har?

- Ikke i alle sektorer. I industri og næringsbygg er inntrykket at det skjer mye. I det offentlige er det verre å få både tid og ressurser til å hente ut selv de lavthengende fruktene, men også her har vi mange gode forbilder. Men i husholdningssegmentet er det skralt og det går alt for sakte, påpeker Nereng.

Hun tror blant annet at det at boliger ikke får støtte fra Enova til bygningsskall-tiltak, er medvirkende til å sinke utviklingen blant privatkundene.

- Det må komme på plass, sier hun.

Isolasjon viktigste tiltak
Ifølge undersøkelsen er de vanligste tiltakene:

• Tiltak for å balansere isolasjon (91 %)
• Energieffektivisering av maskiner og utstyr (52 %)
• Utarbeiding av rutiner og anbefalinger (48 %)

I tillegg nevnes også tiltak som at de har oppdatert maskinpark, redusert antall aktive rom, redusert driftstimene på ventilasjonsanlegg, byttet til fjernvarme, bygget om bioenergi anlegg, installert måleutstyr, designet om produksjonen og spart 50 prosent energi, driftsoptimalisert og investert i målere- for å kunne effektivisere og redusere forbruk i fabrikken.

Mange har gjort mye, men fortsatt er det en del som gjenstår.

- Hvilke tiltak bør prioriteres høyere ut i fra deres vurdering?

- Det vil variere fra bransje til bransje. Når det gjelder store næringskunder og industri så er nok en av de største barrierene knyttet til tiltak som gjør at produksjon må stoppes for å gjennomføre dem, sier seniorrådgiveren i Zero.

Forventninger til Enova
27 av de spurte svarer at de i enten meget stor eller stor grad forventer økt oppmerksomhet rundt energi- og miljøspørsmål. 23 av dem mener energi og miljø er dimensjoner som spiller inn på virksomhetens omdømme i meget stor eller stor grad, mens ingen av de spurte opplever at virksomhetens forhold til energi og miljø er uten betydning for omdømmet.

Hva som med rammene lagt av myndighetene. Er de lagt til rette for økt energieffektivisering?

- Hva kan myndighetene gjøre for å sette ytterligere fart i energieffektiviseringen?

- Det viktigste virkemiddelet vi har er Enova. Når Enova nå har utvidet sitt ansvarsområde – og inkluderer transport – er det viktig at de i sin neste avtale får fortsatt tydelig marsjordre om å støtte energieffektivisering i både industri, private og offentlige «yrkesbygg» og hos husholdningene, påpeker Nereng.

Hun mener at når det gjelder husholdninger, så er det viktig at man får innlemmet tiltak som god etterisolering og svært energieffektive vinduer i ordningen. Dette skiftes høyst hvert 30. år og da er det viktig at det finnes insentiv til å gjøre det energieffektivt.

- Aller helst ønsker vi oss at det lovede skattefradraget for enøk kommer på plass, og ikke slik regjeringen nå har foreslått; en ny måte å motta Enovatilskuddet på – nemlig over skatteoppgjøret. Rimelig meningsløst, sier seniorrådgiveren.

Neste uke vil både energieffektivisering og andre klimaspørsmål bli diskutert på Zerokonferansen.

Forfatter: Mona Adolfsen