Debatten om hver tredje helg: - Må tenke utenfor boksen

Kronikk: Hovedtillitsvalgt i Haugesund kommune, Tove Bruksås Josefsen ønsker kompetente sykepleiere og helsearbeidere som blir i yrket i mange år fremover. Å bruke hyppigere helgearbeid som rekrutteringsmiddel for dagens unge er neppe rett verktøy til rett tid for rett målgruppe, skriver hun.

LO og Fagforbundet har åpnet for mer jobbing i helgene for å få bukt med deltidsutfordringen i helsesektoren. Ved å jobbe to til fem flere helger mer i året skal man vise solidaritet med kolleger som jobber ufrivillig deltid. 

Utspillet har fått mange sykepleiere og andre helsearbeidere til å reagere. Å måtte arbeide flere helger er et stort tilbakeskritt. Forskning har påvist at dette kan medføre økt sykefravær, kollegaer som søker seg bort og ungdom som velger bort helse- og sosialfag. Dersom vi tar bort ferien, vil arbeid to til fem ekstra helger i året bety jobbing tilnærmet annenhver helg. I tillegg jobber vi også halvparten av alle helligdager ved jul, pinse, påske, 17.mai osv. 

Dagens tredjehver-helg ordning er et resultat av arbeidstidsforkortningen fra 1987. Partene i arbeidslivet ble den gang enige om at ansatte skulle jobbe hver tredje helg, mot tidligere hver annen helg og ofte hver fjerde helg for deltidsansatte. Kortere arbeidstid og overgangen fra hver andre til hver tredje helg var begrunnet i krav til helse, miljø og sikkerhet. Helse og sikkerhet må ivaretas, ikke bare av hensyn til de ansatte, men også av hensyn til pasienter og brukere. 

I løpet av en enkelt uke sjonglerer helsearbeiderne mellom nattevakter, tidligvakter, dagvakter og kveldsvakter. Dette til tross for at det er godt forskningsmessig dokumentert at uregelmessig arbeidstid medfører større risiko for en rekke helseproblemer og forkortet levealder. Flere studier viser også at langvakter i helsesektoren øker faren for bl.a. kreft, diabetes, depresjon og angst. 

De tillitsvalgte gir allerede i dag arbeidsgiver mye av de ansattes søvn og fritid. Mens regelen i arbeidsmiljøloven er at alle skal ha elleve timer hvile mellom to økter, har de tillitsvalgte imøtekommet arbeidsgivers behov for fleksibilitet og smidighet ved å avtale hviletid helt ned til åtte timer. De ansatte gir allerede med dagens ordninger fra seg rettigheter for å få turnusen til å gå rundt. 

Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Delta ønsker kompetente sykepleiere og helsearbeidere som blir i yrket i mange år fremover. Det er en garanti for kvalitativ behandling og omsorg for pasienter. Garantien forutsetter at arbeidsgiver er konkurransedyktig og attraktiv på lønn og arbeidstidsordninger. Skal helsepolitiske mål og samhandlingsreformen lykkes må hver tredje ungdom velge helse- og sosialfag for å dekke etterspørselen i fremtiden. I dag velger hver femte ungdom denne utdanningen. Å bruke hyppigere helgearbeid som rekrutteringsmiddel for dagens unge er neppe rett verktøy til rett tid for rett målgruppe. 

Arbeid hver tredje helg bør være en rettighet, oftere helgearbeid en mulighet. Ansatte har ulike behov og er i ulike faser av livet. Det kan derfor være ønskelig for noen å jobbe oftere helg i en periode. NSF og Delta mener at hyppigere helgearbeid må baseres på frivillighet og en dertil egnet kompensasjon. I dag har vi 35 kr ekstra pr time for lørdags- og søndagsarbeid. Hvem andre vil jobbe for å sitte igjen med ca 340 kr netto mer for å jobbe en ekstra arbeidshelg? 

NSF og Delta kjemper også for retten til hel stilling, men vi mener at arbeidsgivers ensidige fokus på at dette kun kan gjøres gjennom økt helgebelastning er å velte hele ansvaret over på de som allerede er utslitt av ubekvem arbeidstid og lav grunnbemanning. Det er mulig vi som arbeider i helsevesenet har litt tregt for det, men vi har heller ikke regneferdigheter nok til å se hvordan det å arbeide to til fem helger mer i året utløser fulltidsstillinger. Vi har en annen og etter vår oppfatning mer fornuftig tilnærming til problemstillingen: 

Ved å øke grunnbemanningen vil mange av de som i dag arbeider såkalt frivillig deltid fordi de ikke har helse til å stå i større stilling, kunne komme tilbake i heltidsstilling. Forskning viser tydelig at ved å øke grunnbemanningen vil sykefraværet gå ned og arbeidsgiver gå i pluss. De arbeidsgivere som mener dette er fagforeningspropaganda, bør ta en telefon til sine kollegaer i Kristiansund eller lese rapporten fra prosjektet ved Bergan sykehjem.

Vi kan jo starte litt forsiktig med å øke stillingsstørrelse i tråd med faktisk arbeidede timer over en periode, gjøre kostnadene til vikarer og overtid om til faste stillinger, la arbeidstakere arbeide på flere arbeidssteder, og prøve ut nye eller alternative organiseringer av arbeidstiden. 

Virkemidlene er mange, men de drukner i kravet om hyppigere helgearbeid. Vi som helsearbeidere innrømmer gladelig at vi blir ikke så rent lite provosert når det atter en gang er de ansatte som skal betale for den fleksibiliteten arbeidsgiver har behov for.

Med tanke på fremtidig rekruttering må arbeidsgiver og helsevesenet våge å tenke utenfor boksen om vi skal gjøre oss attraktive for rekrutteringen av de unge vi er så avhengige av. 

Anita Torgersen og Tove Bruksås Josefsen

Hovedtillitsvalgt i NSF og Delta, Haugesund kommune

Publisert i Haugesunds Avis den 7. desember.