Credit Quarterly Q2 2021 - Konkurstrenden stadfestet også i Q2 – markant nedgang fra 2020 og 2019

– Pandemien har vist oss at konkursutviklingen ikke nødvendigvis gir oss et riktig bilde på den økonomiske utviklingen i samfunnet, mener Per Fjærestad i Creditsafe.

På konkursfronten peker pilene fremdeles rett nedover. 237 konkurser i april, 210 i mai og 238 i juni gir totalt 685 konkurser begjært i andre kvartal 2021.

Det er en betydelig nedgang fra koronaåret 2020, med 863 konkurser i samme periode, og sammenlignet med 953 konkurser i andre kvartal i 2019.

Country Manager i Creditsafe, Per Fjærestad, bekrefter at konkurstrenden fremdeles er synkende, til tross for at rapporter fra organisasjoner som NHO viser at mange selskaper må overkomme stadig større utfordringer knyttet til lite aktivitet, lav produksjon og dårlig inntjening.

Konkurstallene kjører sitt eget løp

– Konkurstallene kjører et helt eget løp, separat fra den generelle utviklingen i økonomien, påpeker Fjærestad, som mener dette i stor grad skyldes ordninger for utsatte skatter, samt politiske tilskudd og støtteordninger.

Som et av landets ledende kredittopplysningsbyråer har det vært naturlig for Creditsafe å ta utgangspunkt i konkurstall for å vurdere den økonomiske situasjonen i norsk næringsliv, og dette er også grunnen til at selskapet, i likhet med majoriteten av økonomieksperter, fryktet et konkursras da pandemien traff Norge i mars 2020.

– Er det én ting denne pandemien har vist oss er det at konkursutviklingen ikke nødvendigvis gir oss et riktig bilde på den økonomiske utviklingen i samfunnet. Den sier mer om hvordan vi håndterer den aktuelle, økonomiske situasjonen, og om den generelle risikoen i markedet, fastslår han.

Større forsiktighet og færre som tar risiko

Creditsafes leder i Norge har tidligere påpekt at situasjonen vi nå befinner oss i ikke er en finanskrise, men en realøkonomisk nedgang. På tross av stillstand i markedet og manglende inntjening satt ikke selskapene på store lån og kreditter de ikke kunne betjene, og den kollektive reaksjonen har derfor vært å sitte stille i båten, overvåke markedet og finne alternative løsninger.

Dette, kombinert med utsatte skatter og støtteordninger fra regjeringen, er trolig noen av de viktigste til at det ventede konkursraset har uteblitt,

– Når det er god fart i økonomien er konsekvensen ofte at vi får flere konkurser. Optimismen er stor, flere satser og flere vil dermed også risikere å feile. Nå ser vi at det utøves langt større forsiktighet, og det er færre som tar kalkulerte risikoer. Samtidig holder majoriteten av utsatte selskaper seg flytende ved hjelp av støtteordningene, og resultatet har vært en vedvarende trend med nedgang i antall konkurser, utdyper Fjærestad.

Markant konkursnedgang i koronautsatte bransjer

Denne forsiktigheten kommer tydelig til syne når man ser nærmere på konkurstallene i de bransjene som generelt anses å være koronautsatte bransjer.

I andre kvartal 2021 var det kun 116 konkurser i dette segmentet, som inkluderer:

• Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester (10)
• Filmbransjen (7)
• Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (2)
• Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer (5)
• Undervisning (7)
• Helsetjenester (4)
• Annen personlig tjenesteyting (15)
• Serveringstjenester (66)

Det er nær en halvering fra samme kvartal i 2020, den første tiden etter koronautbruddet, da 229 foretak ble slått konkurs.

Lave konkurstall for detaljhandel og serveringstjenester

Selv om vi i serveringsbransjen ser en liten økning i antall konkurser sammenlignet med årets første kvartal (60), er 66 konkurser i Q2 markant lavere enn samme periode i 2020, med 147 konkurser, og i 2019, med 90 konkurser.

Lignende tall ser vi også i detaljhandelen, som i likhet med serveringstjenester tilhører gruppen med bransjer som oftest figurer på toppen av konkurslistene. Kun 55 foretak innen detaljhandel gikk konkurs i Q2 2021, ned over 50% sammenlignet med 118 konkurser i 2020 og 112 konkurser i 2019.

– Paradoksalt er det altså fremdeles i de mest koronautsatte bransjene vi ser den største konkursnedgangen, kommenterer Fjærestad.

Spent på den videre utviklingen

Nå er han spent på å se utviklingen utover høsten, når vi etter planen beveger oss gjennom de siste fasene i gjenåpningen av samfunnet og tilbake til en “normal” hverdag – hva enn den nye normalen vil være.

– Vi har utvilsomt klart oss langt bedre enn først fryktet. Men hva skjer nå når optimismen gradvis kommer tilbake og aktiviteten tar seg opp, samtidig som støttekronene skal tilbakebetales? Vil vi da også se en økning i antall konkurser? spør han.

– Som jeg har sagt tidligere stiller jeg meg tvilende til at vi vil se noen konkursbølge, men vi vil sannsynligvis få en korrigering tilbake mot de konkursnivåene vi så før pandemien, da optimismen og risikoviljen i næringslivet var betydelig tørre, avslutter Fjærestad.