Credit Quarterly Q1 2022 – Utviklingen i antall betalingsanmerkninger er forbausende stabil

Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere.

– Den store nyheten når det kommer til betalingsanmerkninger er nok en gang at det er forbausende stabilt. VI ser tilnærmet lik ingen endring, og realiteten er at de svingningene vi ser er såpass små at de ikke har noe med betalingsmønstre å gjøre, sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

Det finnes fremdeles dårlige betalere også her i Norge, men dette tallet har ligget stabilt på under 5% av befolkningen gjennom hele pandemien. Tallene for første kvartal 2022 viser at om lag 254.000 nordmenn er registrert med negative betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,6% av befolkningen.

– Det norske folk er gode og pliktoppfyllende betalere, men denne stabiliteten sier også noe om om det norske samfunnet. Vi har et transparent og stabilt samfunn, med relativt lav risiko og gode systemer for å følge opp påvirkninger. Det er nok en av årsakene til at tallene på betalingsanmerkninger er nærmest upåvirket av ytre faktorer, sier Fjærestad.

Menn mellom 24 og 48 år fremdeles dårligst til å betale

Blant de med negative betalingsanmerkninger er andelen fremdeles høyest blant menn i alderen 24 til 48 år (9,3%), etterfulgt av menn i alderen 49 til 66 år (7,5%).

I fire av landets fylker overstiger andelen menn i alderen 24 til 48 år med betalingsanmerkninger 10%:

• Vestfold og Telemark: 11%
• Innlandet: 10,9%
• Troms og Finnmark: 10,3%
• Viken: 10%

– Det er naturlig at det er disse aldersgruppene som topper statistikken. Det er i denne livsfasen økonomien i størst grad påvirkes av faktorer som jobb, familie, hus og bil. Før man fyller 24 har de fleste ikke rukket å pådra seg for mange betalingsanmerkninger, og i aldersgruppen 67 år og over har man i stor grad en mer ryddig økonomi, påpeker Fjærestad.

Færre kvinner enn menn er dårlige betalere

Også blant kvinner finner vi høyest andel med betalingsanmerkninger i disse aldersgruppene:

• 24 til 48 år: 6%
• 49 til 66 år: 4,1%

Tallene på kvinner med betalingsanmerkninger ligger konsekvent et par prosentpoeng lavere enn menn i samtlige av landets fylker. Høyest andel finner vi hos kvinner 24-48 år i Innlandet fylke, der 7,9% av kvinner har betalingsanmerkninger.

– Til tross for stadig økende grad av likestilling i samfunnet, tyder altså tallene på at menn menn sannsynligvis fremdeles er mer eksponert for kreditt enn kvinner, sier Fjærestad.

– Dårlige betalere er kontinuerlig dårlige betalere

Heller ikke i antall negative betalingsanmerkninger pr. person ser vi noen betydelige endringer i statistikkene. I snitt var det registrert 6,19 negative saker på personer med betalingsanmerkninger i første kvartal, en svak økning fra 5,99 i fjerde kvartal i fjor.

Antall inkassosaker pr. person hadde en tilsvarende, statistisk ikke signifikant, økning – opp fra 3,56 i Q4 2021 til 3,67 i Q1 2022.

– Vi ser at nå som tidligere er en dårlig betaler en kontinuerlig dårlig betaler, og selv om de utgjør en liten andel er det viktig at vi skjermer disse personene, mener Fjærestad.

Marginale endringer blant AS og ASA

Også på foretakssiden viser statistikken for betalingsanmerkninger en utrolig stabilitet. Ved utgangen av årets første kvartal står 45.862 norske AS og ASA registrert med betalingsanmerkning – en marginal økning på kun 1.7% sammenlignet med 45.096 selskaper i fjerde kvartal i 2021.

– Det er overraskende at antallet betalingsanmerkninger er så stabilt blant foretak, med tanke på at næringsvirksomheten over tid har blitt påvirket av pandemien i langt større grad enn privatøkonomien. Vi ser nå også endringer på konkursfronten, men dette har tilsynelatende ingen påvirkning på betalingsanmerkninger enn så lenge, kommenterer Fjærestad.

– Står foran potensielt enda større utfordringer

Til tross for små svingninger og en stabil utvikling understreker Fjærestad viktigheten av fortsatt god kontroll på risiko, og gode systemer for å identifisere hvor risikoen ligger.

– Når det regner kan du ikke be folk om å slutte å gå med paraply, bare fordi du er tørr under paraplyen. Slik er det også med økonomien. Pandemien førte tilsynelatende ikke til store nok endringer til å påvirke tallene, men nå står vi foran potensielt enda større utfordringer, i form av høyere strømpriser, høyere pris på matvarer, renteøkning, matvaremangel og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina, påpeker Fjærestad.

– Spørsmålet er hvor hardt det vil gå utover våre lommebøker, avslutter han.