The Thief Hotel - kvalitet med en gang takk!

Hva skal til for å drive oss fremover? Det er selvfølgelig at noen tør å trå litt utenfor allfarvei, og satse på ting ingen har gjort før. For å se rimelig klart fremover, er det lurt noen ganger å bruke et øyeblikk på å se bakover. 

Alle nyvinninger eller fremskritt har kommet som et resultat av at noen har turt. Hroar Dege, Eivind Hellstrøm, Bent Stiansen, og for den saks skyld, min kompanjong Trond Moi, har i sin tid våget ting. Ting som siden har kommet hele bransjen til gode. Vi lærer av hverandre, og drar hverandre etter håret.  Altså: En viss grad av ufornuftighet, i en viss miks med kunnskap og erfaring er det som skal til for at servicebransjen opprettholder interesse i markedet. Men alle «stunt» gir ikke fremdrift og vellykkede prosjekter. Det er sikkert 10 forsøk som ikke ender med suksess på hver solskinnshistorie. Men de som prøver fortjener honnør.

Akkurat nå har Petter Stordalen et prosjekt jeg følger med skrekkblandet fryd. Det nye hotellet Thief, på Tjuvholmen i Oslo, innehar mange elementer av gambling. Er markedet moden for prisnivået? Vil de klare kravene som prisnivået gir rent kvalitetsmessig? Gjør de det vil hele bransjen profitere på det. Intensjonen er å gi Oslo, og dermed Norge et hotell vi ikke har sett maken til. Og vi trenger det.

Alle storbyer har sine fyrtårn. Vi mangler vårt. Ikke for å si noe galt om Grand og Continental, men vi er modne for et steg til. Litt av problematikken ligger i prisen man må ta for produkter som går utover det man vanligvis kan forvente i et etablert marked. I følge DN var 1690.- det man minst måtte ut med for en seng. Kanskje det er for lite? Kanskje markedet ikke forstår hvor spektakulært et slik produkt er hvis prisen ikke skiller seg mer ut fra andre gode hoteller i byen? En moderne arkitektonisk perle, beliggende i vannkanten en kilometer unna hovedstadens hovedgate, og med en av verdens vakreste fjorder rett ut? Skulle ikke det koste penger. 

Og la meg dvele litt ved Dagens Næringsliv, som setter sin ære i å innta en litt snerpete tone i sin omtale av hotellet. Alt er ikke helt som det skal enda, men hva så? DN burde se forbi barnesykdommer og den litt tullete tingen med at man må betale ekstra for egg og bacon. Det har de for øvrig allerede rettet på, men tanken er i og for seg ikke så gal. Hvis man skal legge inn alle goder et topp hotell kan by på, vil prisen stige for alle. Det er for øvrig slik at veldig mange gode hoteller i større byer i Europa har en liten buffet inkludert i romprisen, og en a la carte ved siden av. Det er sikkert dette som har inspirert dem. Jeg forstår at dette ikke er vellykket i det norske markedet, men tenker vi oss om er det kanskje bedre at man betaler for noe man får, enn at alle de som ikke benytter seg av varm frokost, likevel må betale for det? 

Stordalen og hans partnere har helt sikkert vedtatt et kvalitetsnivå? Eller de har en intensjon om hvor bra produktet skal være. Man må skille på det. Man kan godt ha en intensjon om å være best, men det tar tid å få det til uansett hvor mye man vil. Uansett hva du legger inn av resurser vil ikke et hotell eller en restaurant bli bedre enn de folkene du klarer å samle sammen, og den samhandlingen de får til der og da. Den dagen du åpner er det sannhetens øyeblikk. Og alle skal vurdere deg, og helst stemple deg som vellykket eller mislykket før du har vært gjennom den første uken. Men hvilket fotballag eller annet samhandlingsteam som skal prestere på topp nivå, gjør det  i første opptreden? Ingen faktisk! Rutiner må sette seg, og samspillet avdelingene mellom må smøres. 

Det Petter Stordalen har laget på Tjuvholmen er spektakulært, og han burde fått mye mer kred for det enn han får.  Isteden er den den særnorske janteloven som ser ut til å få si sin mening først. Intensjonen om å lage et hotell vi alle vil bli stolte av kommer i bakgrunnen. Om ti år kommer alle til å vise til dette hotellet som byens stolthet. La oss heie dem frem. Får de det til, kan andre få det til også. Vi kaller det utvikling.