ESG, EU-Taksonomi og bærekraft på agendaen

Du har kanskje hørt om det? ESG Rapportering og EU Taksonomi regler som trer i kraft.

Du er kanskje usikker på hva det egentlig er og hvordan det treffer deg, vel, da er du ikke alene!

Det kan virke stort og komplekst, og jeg har selv sittet i salen på flere foredrag der jeg ikke 100 % skjønte akkurat hvordan dette berører Bldng.ai som selskap de neste årene, hva må jeg som CEO og ansvarlig for selskapet tenke på og gjøre.

Dette tiltross for at vi er et selskap som tilbyr løsninger for innsikt i bygg og bygningsmasse på flere parametere som du må rapportere på.

Jeg er ingen ekspert på dette området og da gjør jeg som jeg ofte gjør – ringer en venn! Og dagens venn er Renate Straume som er CEO i Varig, jeg har bedt henne svare på noen spørsmål i denne månedens blogg som kanskje vill gjøre det enklere for deg som leser dette. Varig ble grunnlagt av Renate Straume og Norselab i 2019, og startet å levere tjenester til betalende kunder i 2020.

1. Hva er ESG Rapportering og EU-Taksonomi regelverket som trer i kraft? «For det første, må vi huske på at dette er regler, ikke lovverk. EU-taksonomien er et regelverk som gir finansielle ulemper eller fordeler, som grønne lån fra bankene. EU-taksonomien er rapportering på en bedrifts grønne aktivitet. Dersom du leier arealer i et Eu-taksonomi compliant bygg, så bør det kunne rapporteres som en del av grønn aktivitet. Jeg tror taksonomien er åpen for å kunne rapportere på tvers. Kapittel 7, anneks 1 og 2 er ikke så komplisert, men det er mange henvisninger som kan skape forvirring og som ikke er oppdatert. Spesielt innen farlige stoffer feks, der er det ikke ryddet ift EU-regelverket, og da blir det vanskelig. Men, det er tross alt en veldig liten bit av kravene totalt sett.
2. Hva betyr det egentlig for bedriftene i Norge? «De fleste bedrifter treffes indirekte av taksonomien, MEN CSRD, trer i effekt nå – og treffer mye bedre, og det gjelder ESG som de fleste MÅ forholde seg til. EU-taksonomien har definert hva som er «grønn aktivitet», og kan ta med det inn i bærekrafts-rapportering, som en slags tydeliggjøring av hvor grønne aktivitetene dine er. Og en mosevegg på kontoret er kult, pynt og levende, men DET er ikke et grønt tiltak som kan rapporteres på. Bier er også gøy, og honning er godt, men det er ikke nok. Hva som er grønt innen eiendom, er godt definert. CSRD bruker vi mye tid på, og det er et rammeverk for selskapsrapportering, som vi setter opp for byggeiere i utgangspunktet. Store konsern MÅ rapportere på dette.»
3. Hva kan/bør de gjøre? «Første steg er TA KONTROLL PÅ DATAENE DINE, du må eie og ta i bruk dataene rundt bygget ditt. Så kan dere og vi feks sammen, bruke dataen videre i bærekrafts-rapporteringen. Og DET er jo en egen samtale egentlig.»
4. Finnes det noen enkle løsninger der ute som kan hjelpe? «Å jada, det er det vet du! Varigs software samler og sammenstiller data fra bygningsmassen og -driften automatisk, så du får en helhetlig og forståelig oversikt over byggenes reelle miljøprestasjoner. Gjennom å omregne alle utslippsdata – fra bygningsmaterialene som ble brukt for flere tiår siden, til den elektriske oppvarmingen forrige vinter – til sammenlignbare CO2-ekvivalenter, gir vår software deg innsikten du trenger til å jobbe systematisk og strategisk med bærekraft. Sammenlign målenheter, bygg og porteføljer, for å identifisere de mest betydningsfulle tiltakene for din virksomhet. Du kan gjerne lese mer om våre tjenester her. Ettersom vi er partnere, kan vi dele data og forenkle bærekraftsrapporteringen for felles kunder.»
5. Og må alle bedrifter ansette en bærekraft ansvarlig for å lykkes de neste årene? «Nei, absolutt ikke, så lenge du har kontroll på dataene dine – og bruker dette inn i rapportering med feks oss i Varig.»

Steffan Thorvaldsen

CEO – BLDNG.ai

Renate Straume

CEO – Varig Software