Mari Jonassen, Amina Sewali og Margun Vikingstad nominert til Kritikerprisen

– Et oversiktsverk over kvinnenes deltakelse i annen verdenskrig i Norge – burde det ikke allerede ha eksistert? Når oppgaven først ble liggende, kan vi heldigvis slå fast Mari Jonassen har utført et solid og samvittighetsfullt arbeid, skriver juryen i nominasjonen av Norske kvinner i krig 1939-1945. – Denne smarte, snertne boka gir leseren innblikk i det å forsøke å omfavne et nytt språk, og beskriver et spesifikt miljø på Oslos østkant med høy grad av hjertevarme og troverdighet, skriver juryen om Amina Swealis debutbok, Hør´a dagbok.  

Norske kvinner i krig 1939-1940 nominert for beste sakprosabok 

Mari Jonassen begynner med det tyske overfallet, og avslutter med et kapittel Jonassen har kalt «Fred med bismak». Av kapitlene imellom kan «Felttog», «Utefront», «Flukt» og «Straff» nevnes. Den militære motstanden og holdningskampen blir også behandlet, og overalt er det kvinnenes initiativ, innsats og deltakelse som beskrives og drøftes. Det er i hovedsak ikke kvinner i de tradisjonelle rollene som husmor, hustru og mor som møter leseren i denne fyldige og mangfoldige historieboken, men kvinnen som yter aktiv motstand mot nazismen hjemme og ute. Stort inntrykk gir beretningen om hvordan Sigrid Helliesen Lund, Nic Waal og Ninas Hasvoll reddet barna som bodde i det jødiske barnehjemmet i Oslo. Heller ikke Milorg-leder Eva Jørgensen, leder av D25 Hedmarken, som ikke fikk være med til Oslo 7. juni for å ta imot kongen, og salongpiken Margit Johnsen fra Ålesund, som arbeidet på konvoiene til Malta, glemmer en leser så lett. 

Juryen består av Maria Horvei, Alf Kjetil Igland og Espen Søbye.

Hør´a dagbok er nominert for beste barne- og ungdomsbok 

12 år gamle Nansi kommer opprinnelig fra Uganda, og går på Tøyen skole i Oslo. Hun har en drøm om å bli «Norges storeste rapper», men etter at kompis Marvin melder overgang til de slemme gutta, må hun finne ut hvordan hun skal nå målet sitt sammen med sin nye venn og nabo: den tandre, pianospillende Ask fra Bærum. Boka beskriver med klokskap og humor betydningen av vennskap, og om å stå med en fot i to kulturer. Fortellingen er «ført i pennen» av Nansi selv, som har sitt helt særegne språk. Hun sliter med norskskrivingen på grunn av «duskesi» (dysleksi), og får en dagbok av moren sin for skrivetreningens del. Men: «Helt ærlig. På filmer, bare rik hvit jentene med glinsehår som danse i vind skrive dagbok.» Likevel skriver Nansi i dagboka, og den odde grammatikken blir gradvis bedre. Denne smarte, snertne boka gir leseren innblikk i det å forsøke å omfavne et nytt språk, og beskriver et spesifikt miljø på Oslos østkant med høy grad av hjertevarme og troverdighet. 

Juryen består av  Ingvild Bræin, Kristine Isaksen og Egon Låstad.

Linjeskift nominert for beste oversettelse 

Med franske Joseph Ponthus’ Linjeskift får ein arbeidarlitteratur for nyliberalismens (og vikarbyråas) tidsalder. Dette multi-prisvinnande verket glir mellom sjangernemningar, og på omslaget åleine blir det omtalt som «roman (noir)», «forteljing» og «song» – ein «solidarisk song», og ein «kjærleikssong til arbeidarklassen» – og idet ein opnar boka, ser ein straks noko som liknar poesi. Her finst inga teiknsetting, men ein høgremarg som buktar seg ujamn nedover sidene, der Ponthus, med blikket til ein som har lese mykje, skildrar livet som fabrikkarbeidarvikar i Bretagne. Margunn Vikingstad held i si omsetting stødig på dette opne sjangerspennet, og ho skriv fram stringente norske versjonar av dei korte frasene, dei hyppige linjeskifta(!) og den tydelege stemma til eg-forteljaren, som er prisgitt vikarbyrået sitt lune. Omsettinga er på ei og same tid like vakker og urovekkande som det teksten krev, med sine skildringar av ømheit og sinne, monotoni og vandrande tankar – det heile klokkereint gjenskapt av Vikingstad.