Helene Thorstensen (UiO) samlet inn genetikkprøver på snøkrabbe-tokt, men hadde også tid til litt morro underveis (Foto: Christian Skauge).

Nyhet - 12. januar 2021 17:39

Snøkrabbe endrer artssammensetning og funksjon hos bunndyr

Prosjektet EISA (Ecology and management of the invasive snow crab) har nå pågått i halvannet år med fokus på snøkrabbe i Barentshavet. Prosjektet studerer følgende forhold: 1) Effekter på sjøbunnens organismesamfunn av snøkrabbe; 2) dynamikken i snøkrabbebestanden i Barentshavet og hvor kommer krabben fra; 3) hvilke prognoser kan vi lage med hensyn til spredning og påvirkning på økosystemer, spesielt i en framtid preget av vekslende miljøforhold grunnet klimaendringer?

Prosjektet startet i 2019 med et «kickoff« møte og ansettelsen av Helena Michelsen som Post Doc. Det ble så gjennomført et 12-dagers tokt i det sentrale Barentshavet. Toktet ble en stor suksess med innsamling av prøver på epifauna og infauna langs en gradient av snøkrabbetetthet samt prøver for molekylær analyse av mageinnhold og populasjonsgenetiske studier.

Foto: Sediment vasking på dekk under EISA tokt (Foto: Christian Skauge).

Koronasituasjonen i 2020 bød på flere forsinkelser pga. stengte laboratorier og kansellerte reiser. Til tross for dette har prosjektet hatt fremgang og flere spennende resultater. Infauna og epifauna prøvene som ble samlet inn på toktet er ferdig opparbeidet. I områder med mye snøkrabbe fant EISA-teamet endringer i artssammensetning og funksjon hos bunndyr. De viktigste funnene er at antall arter var noe lavere, utbredelse og antall individer var endret og at det i områder med mye snøkrabbe var færre synlige tegn på den type omveltning av bunnsedimentet som bidrar til oksygen i sedimentet pga. at krabben har beitet ned bunndyr.

På Havforskermøtet i oktober 2020 presenterte Post Doc i prosjektet, Helena Michelsen,en poster som viser disse foreløpige resultatene. Les mer her: https://www.mynewsdesk.com/no/akvaplan-niva/news/snoekrabbe-paavirker-artssammensetning-og-funksjon-hos-bunndyr-415053

I samarbeid med forskere verden over har prosjektet samlet inn referansegenom fra ulike snøkrabbepopulasjoner. Disse referansegenomene skal brukes i populasjonsgenetiske studier for å sammenligne prøvene fra Barentshavet med andre geografiske områder. I høst ble det også ekstrahert DNA fra krabbemagene og resultatene fra dette er forventet å være klare i starten av 2021. På denne måten kan vi komme et steg nærme å løse gåten om hvor snøkrabben kommer fra samt finne ut hvilke dyrarter de spiser.

Foto: Forskerne studerer farge på bunnsediment på EISA tokt (Foto: Christian Skauge).

Modelleringsarbeidet som skal evaluere spredning og effekter av snøkrabben i næringsnettet nå og i fremtiden under ulike klimaforandringer er også godt i gang. Data, tidsserier og kart som danner grunnlaget for modelleringsarbeidet er samlet inn fra rapporter og ulike forskningsinstitusjoner og eksperter. Prosjektet jobber med målsetting om å ha alle modellene oppe og kjøre i løpet av sommeren 2021. Alt i alt er alle partnere i EISA-prosjektet meget fornøyd med progresjonen og ser frem mot et produktivt 2021.

Nasjonale partnere i EISA-prosjektet er Akvaplan-niva (prosjektleder), NIVA, UiT Norges Arktiske Universitet og Havforskningsinstituttet. Internasjonale partnere er CSIC Spania og University of British Colombia, Canada.

Emner

Kategorier

Snøkrabbetoktet starter i dag

I dag starter et team på et forskningstokt til Barentshavet med RV Lance for å studere opprinnelsen til snøkrabben samt dens effekter på bunndyr/økosystem. Før avreise fra Tromsø var gjengen samlet på Akvaplan-niva for en siste gjennomgang med prosjektleder ved Akvaplan-niva Paul Renaud. Prosjekteier er Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) ved Eva Ramirez-Llodra. Prosjektet er NFR finansiert.

Kongekrabbens vandring - fra øst til vest i nord

Akvaplan-niva har vært forskningsansvarlig et prosjekt på fangstutvikling og geografisk spredning i kongekrabbefiske. Prosjektet har fokusert på perioden siden oppstart av kongekrabbefiske i 2000 til og med 2018. Med utgangspunkt i fangstdata konkluderer prosjektet med at kongekrabbebestanden nå har etablert seg i kystområdene utenfor både Vest Finnmark og Troms.

Snow crab project presented at shellfish symposium

Today Akvaplan-niva has a presentation at a shellfish symposium in Tromsø arranged by the International Council for the Exploration of the Sea (ICES). The project presented is Ecology and management of the invasive snow crab: Predicting expansion, impacts and sustainability in the Arctic under climate change (EISA). The project is funded by the Research Council of Norway.

Går i dypet for å oppnå fordeler i krabbekrigen

Observasjoner av tette forekomster av taskekrabber på mer enn 400 m dyp i fjorder nord i Nordland denne vinter kan tyde på at arten nå er på offensiven i kampen om herredømmet på sjøbunnen.
Tidligere undersøkelser har vist at taskekrabben foretrekker å oppholde seg på grunt vann. Det er lune sommerkvelder og lysing etter krabber som både Postgirobygget i sin sang "En solskinnsdag" og de som har

Krepsdyr: mer enn det du finner på skalldyr-bufféen

Georg Ossian Sars var en såpass betydningsfull norsk havforsker at tre av Havforskningsinstituttets skip har vært oppkalt etter han. Sars er mest kjent for sin forskning på vandrings- og gytemønsteret hos fisk, mens færre kanskje vet at han oppdaget og beskrev en mengde ulike krepsdyr. Nå har en annen norsk forsker bidratt til kunnskapen om krepsdyrene. Claudia Halsband er hovedforfatter av et kap

Truer snøkrabben biodiversiteten i Barentshavet?

Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) ble først observert i den østlige delen av Barentshavet for 22 år siden og den har nå fått bred utbredelse. I 2017 ble den observert utenfor Svalbard. Ved at snøkrabben både er en fremmed art og en ettertraktet kommersiell ressurs, så reiser dens introduksjon både økologiske, økonomiske og politiske problemstillinger, nasjonalt og internasjonalt. I prosjektet EISA (

Krabbekrigen er sannsynligvis langt fra avgjort

Av Lars Henrik Larsen, Akvaplan-niva

Jeg har i tidligere kronikker reflektert over balansen mellom de fire store krabbeartene taskekrabbe, snøkrabbe, kongekrabbe og trollkrabbe, som lever i havet utenfor Nord-Norge. Krigen om plass, mat og herredømme på havbunnen har svingt i takt med fiskeriinnsats, varmere vann og varierende utbredelse av artene. Taskekrabben synes å ha et overtak ved at

Fra forskning til verdiskaping

Akvaplan-niva AS er et forsknings- og rådgivingsselskap i NIVA-gruppen (Norsk institutt for vannforskning). NIVA-gruppen består av stiftelsen NIVA, og de heleide datterselskapene Akvaplan-niva AS, NIVA Chile og NIVA China Ltd med over 400 ansatte og sterke fagmiljø. Akvaplan-niva har hovedkontor i Framsenteret i Tromsø og kontorer i Alta, Bodø, Trondheim, Oslo, Bergen og Reykjavik. Vi har pr i dag 130 ansatte. Vår forskningsstasjon FISK ligger på Kvaløya, ca 2 mil fra Tromsø sentrum.

Vi tilbyr rådgivningstjenester og FoU-bistand innen akvakultur for alle vann-tilknyttede miljøutfordringer. Forskning er en meget viktig del av vår virksomhet og våre forskere har kompetanse innen biologi, økologi, økotoksikologi, kjemi og oseanografi. Våre viktigste kundegrupper er havbruksnæringen, energi-sektoren og ulike forskningsfond. Akvaplan-niva er ISO 9001 sertifisert og har egne kjemiske og biologiske laboratorier som er akkreditert i henhold til anerkjente standarder.

Snøkrabbe endrer artssammensetning og funksjon hos bunndyr

Related links