Grenseoverskridende forskning på maritim logistikk og transportløsninger i Arktis

Centre for High North Logistics (CHNL) ved Handelshøgskolen Nord universitet har fått en bevilgning på syv millioner kroner til forskning og utvikling av arktisk maritim logistikk og transportløsninger i Barentsregionen. Partnerne er Akvaplan-niva, Northern Arctic Federal University (NArFU), Murmansk State Technical University, Sør-Varanger Utvikling og Tschudi Kirkenes.

Nasjonale grenser deler opp infrastrukturen i det arktiske transportsystemet. Den begrensede muligheten for transport over grensene påvirker forutsetningen for lokal økonomisk vekst. Prosjektet vil i samarbeid med næringslivet utforske løsninger som skaper kostnads- og økoeffektivitet. Et felles kompetansemiljø på tvers av grensene vil også bli etablert i Kirkenes.

– Dette er en viktig dag for samarbeidet med Russland. Nå kan vi samarbeide om å utvikle bærekraftige transportløsninger for Barentsregionen, sier leder for CHNL, Kjell Stokvik. Prosjektet fokuserer på effektive logistikkløsninger, transportsikkerhet og redusering av negative miljøpåvirkninger. Blant annet vil et foreslått rammeverk for arktiske logistikk-knutepunkt bli utviklet.

Med andre ord kan samtlige deler av forskningen komme til nytte for norske aktører og forhandlere i industrien. I tillegg vil funnene fra prosjektet kunne gi pålitelige innspill til både Nasjonal transportplan og «Joint Barents Transport Plan».

Gladnyhet for nordområdene

– Prosjekter som dette viser det gode og aktive kunnskapssamarbeidet over grensene i nord og demonstrerer mangfoldet i Barentssamarbeidet. Ny innsikt er alltid viktig, og vi ønsker forskerne lykke til med arbeidet, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Marte Ziolkowski.

I forbindelse med formannskapet utlyste Forskningsrådet midler til forskningssamarbeid innen helse, velferd og næringsutvikling i Barentsregionen. Disse midlene er bevilget fra Utenriksdepartementet sin kunnskapssatsing tilknyttet Norges formannskap i Barentsrådet.

– Dette er en viktig satsing for regjeringen. Barentssamarbeidets styrke er at det handler om kontakten mellom mennesker i nord. Gjennom våre formannskapsprioriteringer helse, folk til folk og kunnskap ønsker vi å støtte opp om det som er viktig for å sikre sterke samfunn i Barentsregionen, sier Ziolkowski.

Dekker store problemstillinger

Dagens maritime transport- og logistikkforbindelser i Barentsregionen vil bli evaluert og analysert. Deretter vil metoder for å øke andelen av sjøtransport i den totale lastestrømmen bli veid opp mot kostnader og miljøutslipp. Forskningen vil gi veloverveide forslag til fremtidens logistikkmuligheter i Barents. Videre mål for prosjektet er firedelt. Betydningen av de nordlige periferiene som omlastningsknutepunkt skal analyseres, men også hvor mye last som forventes å bli generert på den nordlige sjørute i løpet av de neste ti årene. Prosjektet skal også vurdere de operasjonelle, tekniske og strukturelle komponentene i det maritime logistikksystemet, og foreslå forbedringer basert på nye konsepter og modeller. Et annet delmål er å identifisere miljørisikoen forbundet med økt skipsfart i Barentsregionen, og deretter gi et konkret forslag for hvordan utslippene kan bli redusert.

Implisitt i målene blir åtte konkrete arbeidspakker beskrevet. Prosjektets omfang gir dermed store muligheter for betydelige funn og resultater. – Dette befester CHNL sin posisjon betydelig, så vi må bare gratulere senteret. Prosjektet er viktig for Handelshøgskolens samarbeid med næringsliv, og vil bidra til å forsterke det 30 år lange samarbeidet med våre russiske partnere, sier dekan ved Handelshøgskolen, Erlend Bullvåg.

Akvaplan-niva har ansvar for en arbeidspakke med fokus på miljøeffekter og vurdering av miljørisiko. - Dette utgjør en kjernekompetanse i vårt institutt og har vært et prioritert tema i vårt langvarige forskningssamarbeid med russiske forskningsmiljøer. Med russisk deltakelse i prosjektet ledet av CHNL så vil prosjektet ikke bare bidra til grensesprengende, men også grenseoverskridende forskning, sier Russlands-koordinator ved Akvaplan-niva, Alexei Bambulyak.

Saken har tidligere vært publisert på nord.no. Tekst: Amanda Åsberg / CHNL