Bakterien Tennacibaculum finnmarkense og sår på oppdrettslaks

Hissige sårutbrudd på oppdrettslaks som skyldes bakterien Tenacibaculum finnmarkense har de senere år blitt en økende problem, og da spesielt på nyutsatt fisk som settes ut på lave sjøtemperaturer. Typisk sees dype sår rundt kjeve, hale og finner ved "tenacibaculose". Sårutbruddene påvirker fiskevelferden negativt, kan gi høy dødelighet og resultere i nedklassing av kvalitet på slaktefisk. Det er generelt lite kunnskap om hvilke risikofaktorer som påvirker sårutvikling, og hvorfor enkelte fiskegrupper utvikler tenacibaculose og andre ikke. Akvaplan-niva har i samarbeid med Lerøy Aurora nylig gjennomført en mindre kartlegging av forekomst av T.finnmarkense i sjøvann og sediment ved to oppdrettslokaliteter hvor fisk utviklet tenacibaculose kort tid etter utsett. Prøvetaking ble gjennomført for å opparbeide mer kunnskap om bakteriens tilstedeværelse og om mulig å sette funn i sammenheng med risiko for sårutvikling hos fisk.

Prøvetaking ble gjennomført i perioden mars - mai 2020, og omfattet prøveuttak før utsett av fisk (brakkleggingsfase) og gjennom utbruddsfase med tenacibaculose hvor T.finnmarkense var dominerende sårbakterie. Vi fant bakterien i både vann og sediment ved alle prøvepunkt. Resultatene viste at forekomsten av T.finnmarkense var fallende fra mars til mai ved alle prøvepunkt selv om fisk utviklet sår. Dødelighet ble benyttet som et mål for utbruddsintensitet på den enkelte lokalitet, og vi fant en negativ korrelasjon mellom dødelighet og mengde T.finnmarkense i vannmiljø. Funnene i prosjektet viser at smittepress i sjø ikke øker tross sårutvikling på fisk. Fra dette slutter vi at bakteriens horisontale spredningspotensiale i sjø er begrenset. Vi så også at ulike fiskegrupper som ble satt ut på samme lokalitet på tilnærmet samme tidspunkt utviklet tenacibakulose i ulik grad. Dette tilsier at forekomst av T.finnmarkense i vannmiljø alene ikke resulterer i sårutvikling, men at også andre faktorer ved fisk og/eller miljø må være tilstede.