Akvaplan-niva presenterer grensesprengende forskning på Pasvikseminaret

Akvaplan-niva har vært involvert i forsknings- og overvåkingsprogrammer i Russland siden slutten av 80-tallet. Vi har i dag en omfattende portefølje av utviklingsprosjekter på akvakultur, olje- og gassutvinning, oljeberedskap og miljøovervåking i Nordvest-Russland. I 2006 etablerte Akvaplan-niva også et datterselskap i Murmansk, Akvaplan-niva Barents Ltd. Som et resultat av vårt omfattende samarbeid med universiteter, forskningsinstitutter og myndigheter i Russland, har medlemmer av vår stab erfaring fra prosjekter i russisk sektor av Barentshavet og andre viktige land- og havområder i Nordvest Russland, inkludert Frans Josefs Land og Novaja Zemlja. Instituttet har i tillegg vært engasjert i prosjekter på elvene Petsjora, Ob og Jenisei, oljeutslippet i Komi i 1994 og det kjernefysisk-industri komplekset i Andrejev-bukta på Kola. I tillegg har det russiske Institute of North Industrial Ecological Problems (INEP) KSC RAS vært nær samarbeidspartner i et overvåkingsprogram for ferskvannssystemene i Pasvikregionen. Dette grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland har unike naturkvaliteter og naturressurser. Pasvikvassdraget er et spesielt vassdrag som har sin opprinnelse i den store finske innsjøen Enare for så å danne et grensevassdrag mellom Norge og Russland, før den munner ut i Barenthavet via Bøkfjorden. Området er sterkt påvirket av store utslipp fra industri og omfattende kraftutbygging i Pasvikelva. Pasvikvassdraget er en felles ressurs og et felles ansvar for de tre nabolandene.

I dag presenterer seniorforsker ved Akvaplan-niva, Guttorm Christensen, resultater fra miljøovervåkingen i vassdraget på Pasvikseminaret som arrangeres av Fylkesmannen i Finnmark. Hans to innlegg har titlene "Miljøgifter og økologiske langtidseffekter av ulike miljøpåvirkninger i Pasvikvassdraget" og " Miljøstatus i små innsjøer langs grensa". Hovedfunn fra overvåkingen er:

1. Pasvikelva, nedstrøms nikkelverkene, er sterkt påvirket av forurensning fra Nikel by. Dette er en følge av utslipp både fra smelteverkene og direkte fra Nikel by. Nikkel og kobber er de stoffene som slippes ut i størst omfang.
2. Miljøtilstanden i små innsjøer på norsk side er påvirket av utslippene fra metallindustrien. Dette gjelder spesielt innsjøer i Jarfjord der man finner forhøyede nivåer av tungmetallene nikkel, kobber og kvikksølv i sedimenter og fisk.
3. Tidligere var også forsuring et problem i de små innsjøene, som følge av store utslipp av svoveldioksid fra russisk industri. Dette har påvirket fiskebestandene og annet biologisk mangfold negativt. Forsuringssituasjonen er i dag forbedret fordi utslippene av svoveldioksid er redusert.
4. Det er funnet økende nivåer av nikkel og kobber både i luft, vann og sedimenter i det grensenæreområdet. I innsjøsedimenter og fisk er det også påvist økende nivåer av kvikksølv. Enkelte organiske miljøgifter som blant annet PCB forekommer også i forhøyede verdier.
5. Fisk i enkelte russiske innsjøer, viser tegn til misdannelser og har forkortet levetid grunnet høy og langvarig eksponering for tungmetaller. Vanntemperaturen i Pasvikelva har økt med ca. 2 °C på 40 år. Varmere vann påvirker fiskesamfunnene. Resultater fra undersøkelser i alle tre landene viser en tendens til at ørreten forsvinner og abboren vinner frem.

På slutten av seminaret deltar Christensen i en paneldebatt sammen med Tore F. Berglen (NILU), Eldbjørg Heimstad (NILU), Anne Katrine Normann (Norut), Rodica Popescu (Mattilsynet) og Paul E. Aspholm (NIBIO). 

Link til faktaark fra miljøovervåkingen samt program for Pasvikseminaret under.

Foto: Guttorm Christensen fra Akvaplan-niva og Helen Andersen fra Fylkesmannen i Finnmark samler inn data på ørret og røye på Jarfjordfjellet.