Forskning i polarnatten med "Frankenstein"

Av Sünnje L. Basedow, UiT Norges Arktiske Universitet (sunnje.basedow@uit.no)

Vi er på forskningstokt med UiT’s forskingsfartøy "Helmer Hanssen" for å studere overvintrende dyreplankton og deres fordeling langs Polarfronten. Hvilke arter er aktive i mørketiden og hva er deres bidrag i næringskjeden? Er det noen forskjell i dyreplanktonets fordeling i de arktiske og atlantiske vannmassene på Polarfronten? Dette er noen av de spørsmålene som vi forsøker å finne svar på. Vårt vintertokt er del av en sesongstudie og utfyller data som ble samlet inn i Polarfront prosjektet på vårtokt (mai) og sommertokt (august). I motsetning til fortidens forskning er vi så heldige å være ombord et komfortabelt forskningsfartøy og vi har behagelige arbeidsforhold inne til tross for mørke og 18 kuldegrader ute. Oppvarming ombord er faktisk helt avgjørende for at vi skal kunne bruke mange av våre moderne instrumenter, fordi disse har sensorer som ikke tåler kulde og mange har batterier som må lades i plussgrader. Til og med prøvetaking med nett ville være svært utfordrende uten oppvarming. Vi bruker varmt vann for å tine nettene etter at det er blitt heist ombord gjennom den kalde luften og fryser til. FF "Helmer Hanssen" er videre veldig godt tilrettelagt for moderne forsking i polarnatten da fartøyet har skjermede rom direkte tilknyttet prøvetakningen. I tillegg er vi godt hjulpet av det erfarne og kyndige mannskapet på forskingsfartøyet.

To av skipets polarhelter; Jan Roald Dalsbø (30 år ombord!) og Ronny-André Standal i aksjon ved vannhenterommet (Foto: Sünnje Basedow)

Vi har med oss en plattform med ulike forskningsinstrument som vi har døpt "Frankenstein" fordi den er satt sammen av flere forskjellige instrumenter. De ulike instrumentene måler både fysiske forhold (temperatur, saltholdighet) med en såkalt CTD, og fordelingen av fyto- og dyreplankton samt partikler med de optiske planktontellere LISST og LOPC. I tillegg har vi montert et vitenskapelige ekkolodd på "Frankenstein". Ekkoloddet gir informasjon om fordelingen av dyreplankton og fisk i vannsøylen. Til tross for at dette er avansert teknologi så er instrumentene relativ enkel i bruk, de muliggjør at vi kan ta mange såkalte "vertikale profiler" (for å få se hvordan ulike parameter endres med dybde) og dette gir oss god oppløsning om hvordan det vertikale endrer seg langs snitten i studieområdet. "Frankenstein" er som kjent en skapning av natten, derfor ble de fleste av profilene tatt på natten mens resten av de vitenskapelige teamet om bord lå og sov. Vi har tatt en profil for hver femte nautiske mil samt at vi i et område som er spesielt interessant, har tatt en profil for hver 2,5. nautiske mil. I tillegg så har vi tatt noen profiler ved våre fastsatte prøvetakningsstasjoner. Totalt så har vi tatt om lag 60 profiler. Underveis på toktet så har vi jobbet med å kvalitetssikre de dataene som vi har samlet inn. Når vi er tilbake fra toktet så gjenstår det spennende arbeidet med nærmere analyse av dataene før publisering av resultater i vitenskapelige artikler.

"Frankenstein" prøvetakingsteam (fra venstre) ved selveste "Frankenstein": Emilia Trudnowska (IOPAN, Polen), Maxime Geoffroy (Memorial University, Newfoundland, Canada), Einat Sandbank (Memorial Univ.), Sünnje Basedow (UiT Norges arktiske universitet, Tromsø). Foto: Frida Cnossen

**

Dette forskningstoktet er del av NFR prosjektet “Polar Front ecosystem studies using novel autonomous technologies: Knowledge for environmental management and assessing ecological risk” (PolarFront prosjektet). ConocoPhillips og Equinor har også bidratt med finansiering til prosjektet som er ledet av Paul Renaud, Akvaplan-niva.

Les mer om Polar Front her: https://www.akvaplan.niva.no/en/projects-networks/polar-front-ecology/