Pilotprosjekt om nedvandring av fisk forbi vannkraftverk

For å finne ut mer om hvilke påkjenninger fisk møter når de vandrer ned gjennom et kraftverk, er det for første gang i Norge tatt i bruk BDS-sensors sensorteknologi i dette forskningsprosjektet i regi av Sintef Energi. Sensorene er utviklet ved Tallinn University of Technology i EU-prosjektet FIThydro. De er brukt flere steder i Europa, men hittil ikke i Norge. SINTEF har fått midler fra Forskningsrådet til å formidle resultater fra EU-prosjektet til norsk vannkraftbransje. Akershus Energi Vannkraft og Hafslund Eco finansierer pilotprosjektet, og feltarbeidene utføres ved vannkraftverk som eies av de to selskapene.

Banebrytende feltarbeid ved Funnefoss kraftverk

Over et par dager i den siste uken av september var det yrende liv og stor spenning ved Funnefoss kraftverk i Glomma, der det ble utført et forsøk med bruk av 45 såkalte surrogatfisk, som ble sluppet i puljer gjennom turbinene i vannkraftverket. Forsøket ble gjentatt i litt forskjellige avstander fra bunnen, hele tiden med 45 surrogatfisk for å få et godt statistisk grunnlag.

Surrogatfiskene er 9 cm lange og 2,5 cm i diameter, og på fagspråk heter de BDS-sensors (Barotrauma Detection Sensor). Sensorene registrerer hva en fisk kan oppleve av slag, rotasjon og trykkendringer når den passerer kraftverket, en reise som tar omtrent 30 sekunder.

Litt mer om hvordan forsøket ble gjennomført

Forsøket startet med bruk av dummysensorer, fordi de ekte er ganske dyre; hver av dem koster 800 euro. Både dummyvarianten og de ekte surrogatfiskene var utstyrt med to små ballonger festet i enden, slik at de kunne fiskes opp på nedsiden av kraftverket, og dermed brukes flere ganger. Uten disse ballongene ville det vært svært vanskelig å se surrogatfiskene i den kraftige vannstrømmen.

Det ble gjort forsøk med å sende surrogatfiskene i forbitappingsluka også, for å sammenligne påkjenningene på fisken ved de to mest sannsynlige nedfartsveiene.

– Tilsvarende tester andre steder har gitt gode erfaringer, og mange steder går fisken fint igjennom, men det er også litt avhengig av type fisk, fortalte Atle Harby, som er seniorforsker ved Sintef Energi og leder av dette prosjektet.

Kan gi viktige svar for vannkraftverk

Data fra sensorene blir samlet gjennom feltarbeidet og analysert i etterkant av forsøkene.

– Vi ønsker å vite mer om hvordan våre vannkraftverk påvirker fiskevandringen i Glomma, og vi er stolte over at Funnefoss kraftverk sammen med Kongsvinger er de to første anleggene i landet som tester ut BDS-sensorer for å få mer kunnskap, sier Sigrun Birkeland Rawcliffe, som jobber med vassdrag og miljø i Akershus Energi Vannkraft.

Forholdene ved Funnefoss viste seg å være optimale for denne type undersøkelse, i følge forskerne. Her munner vannføringen fra kraftverket og forbislippingsluka ut i en kanal. Sensorene lot seg derfor rimelig enkelt hente opp igjen fra båt.

Funnefoss er ustyrt med to rørturbiner. Tidligere undersøkelser har vist at denne type turbin kan være mer vennlig for fisken enn andre typer, så vi har forhåpninger om positive resultater.

– Vi ser frem til å få resultatene på nyåret. De vil antakelig gi oss nyttige svar på hvordan fisken opplever å passere gjennom kraftverkene. Kunnskap som er viktig for å kunne planlegge og gjennomføre effektive tiltak for fiskevennlige passasjer forbi vannkraftverk, avslutter Sigrun.