Hva har adoptivforeldre krav på?

Hvilke økonomiske ytelser har adoptivforeldre krav på? Hvordan kan de få dem?

Tekst: Adopsjonsforum
Foto: Norges Bank

Mange tror kanskje at papirarbeidet er over når de har kommet hjem med barn. Det er det dessverre ikke. Med «papirarbeid» mener vi her alt som har med økonomi å gjøre – hvilke ytelser dere kan søke om fra NAV og hva dere kan få av skattefradrag. I denne artikkelen gir Adopsjonsforum deg noen tips om hvordan adoptivforeldre kan manøvrere seg frem i systemet. Vi har også vært i kontakt med eksperter hos NAV og Skattedirektoratet, som kan gi leserne nyttige råd og kunnskaper.

Det går nemlig ikke av seg selv å få det du har krav på. Og det er heller ikke alltid like lett å få oversikt over hva det er du har krav på. Sist, men ikke minst, er det mange som tror de har krav på mer enn det de egentlig har.

Foreldrepenger
Først vil vi gå inn på ytelser og rettigheter som har med NAV å gjøre. I grove trekk er adoptivforeldre og vanlige foreldre likestilt når det gjelder foreldrepenger. Unntaket er ukene i forkant av fødselen, noe de som adopterer ikke får. Anita Mølmesdal Sivertsen, kontorsjef ved Regelverkskontoret i NAV,
utdyper:

– Ektepar som adopterer, kan ha rett til foreldrepenger i 44 uker (med 100 prosent dekningsgrad) eller 54 uker (med 80 prosent dekningsgrad). For å få rett til foreldrepenger må man ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket av pengene starter. Dersom begge foreldre har rett til foreldrepenger, er tolv uker forbeholdt far (fedrekvoten). Dersom mor ikke har rett til foreldrepenger, kan hun få en engangsstønad som utgjør 35 263 kroner per barn. Far kan i slike tilfeller ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag. Det stilles imidlertid krav om at mor er i aktivitet (for eksempel utdanning eller arbeid).

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på én ting: Dersom du adopterer enda et barn før foreldrepengeperioden for det forrige barnet er oppbrukt, mister du retten til å ta ut de ubrukte ukene. Det er neppe et stort praktisk problem, gitt dagens ventetider, men det kan være verdt å være oppmerksom på problemstillingen.

Flere barn
Adopterer dere flere barn kan dere ta ut fem (med 100 prosent dekningsgrad) eller syv uker (med 80 prosent dekningsgrad) ekstra for hvert barn som adopteres. Det vil si at dersom dere adopterer to søsken, har dere krav på enten 49 eller 61 uker med foreldrepenger, avhengig av hvor stor dekningsgrad dere vil ha. Mange vurderer å være hjemme med barnet/barna utover den fastsatte permisjonstiden. I så fall får dere ikke ekstra støtte fordi dere adopterer, men det er mulig å få kontantstøtte.

Vanligvis gis kontantstøtte når barnet er mellom ett og to år. Men for adopterte barn er det litt andre regler. Her kan det gis kontantstøtte i opptil elleve måneder etter at foreldrepengeperioden er avsluttet. Dette gjelder selv om barnet har fylt eller fyller to år i løpet av denne perioden, men barnet kan ikke ha begynt på skolen. I tillegg har dere selvsagt rett til barnetrygd frem til måneden før barnet fyller 18 år. Barnetrygden er på 970 kroner per barn per måned.

Mer til enslige
Hva så hvis du er enslig? Da får du litt ekstra. Blant annet får du dobbel barnetrygd. I tillegg kommer en del andre muligheter:

– Dersom den enslige adopterer barn under åtte år, kan vedkommende ha rett til stønad som enslig mor eller far i form av en overgangsstønad. Stønaden kan gis i inntil tre år, men ikke etter at barnet har fylt åtte år. For å få overgangsstønad, må forsørgeren være i aktivitet (for eksempel i arbeid eller utdanning) fra barnet er ett år, forteller Sivertsen i NAV, og fortsetter:

– Andre stønader som kan gis til enslig mor eller far, er utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn og flytteutgifter. Dersom en enslig mottar full overgangsstønad, kan vedkommende få et småbarnstillegg på 7920 kroner per år når barnet er mellom null og tre år.

Når bør du søke?
Hvor tidlig må/bør/kan man søke om de ovennevnte ytelsene? NAVs ekspert svarer:

– Det er litt ulik saksbehandlingstid for de ulike ytelsene. Men som hovedregel er det tilstrekkelig å søke cirka seks uker før ønsket uttak av ytelse. Det gis ikke stønad for lengre tid tilbake enn tre måneder forut for måneden man setter frem krav. Unntaket er barnetrygd der det er mulig å gå seks måneder tilbake.

– Perioden med foreldrepenger begynner å løpe fra tidspunktet for omsorgsovertakelsen, uansett om man har søkt om foreldrepenger eller ikke på forhånd. Her er det også verdt å merke seg at man kan sette frem krav om foreldrepenger, selv om dato for omsorgsovertakelse ikke er klar på søknadstidspunktet, forteller Sivertsen.

Det er altså fullt mulig å søke om foreldrepenger selv om man ikke har fått dato for overtagelse eller har reist avgårde på sitt livs reise. Med tanke på saksbehandlingstiden kan det sågar være en fordel å søke før man reiser ut.

Kan stå uten lønn
Mange adoptivforeldre får imidlertid kort varsel om når de skal reise for å hente barn, og kan dermed fort stå uten innsendt søknad til NAV før avreise og omsorgsovertakelse. Det er ikke gitt at det får noen konsekvenser for foreldrepengene at du ikke rekker å søke før du kommer hjem, men det avhenger helt av arbeidsgiveren din. Hvis arbeidsgiver forskutterer lønnen og søker om refusjon fra NAV er det ikke noe problem. Da må du bare søke om foreldrepenger innen det har gått tre måneder.

Men hvis arbeidsgiveren ikke forskutterer lønnen din kan du plutselig ha et problem. Da står du nemlig uten inntekt en periode – til søknaden om foreldrepenger er avgjort. Ifølge Sivertsen er det ikke andre ytelser du har krav på mens du venter på at foreldrepengesøknaden avgjøres.

Sykt barn
Stadig flere adoptivforeldre opplever at barna krever ekstra omsorg i form av medisinsk oppfølging. Dette koster ikke bare tid, det koster også penger i form av tapt arbeidstid. Det finnes imidlertid muligheter for å få dekket inn noe av dette. Sivertsen i NAV utdyper:

– Arbeidstakere som har omsorg for barn som for eksempel er syke eller innlagt på institusjon, kan få pleiepenger. Dette vil for eksempel være tilfelle hvis et barn trenger oppfølging på sykehus i form av kontroller og/eller innleggelse. I tillegg vil adoptivforeldre som adopterer kronisk syke eller funksjonshemmede barn, ha krav på ti ekstra hjemmedager med «sykt barn», eller omsorgspenger som det heter på originalspråket, dersom tilstanden medfører en markert høyere risiko for fravær.

Foreldrefradrag på hentereise?
Hva så med skatten? Har adoptivforeldre for eksempel rett til foreldrefradrag for utgifter knyttet til barna på en adopsjonsreise? Som de fleste nok vet, koster det å være på adopsjonsreise, og det kan gjerne oppstå uforutsette situasjoner som underveis medfører ekstrakostnader. Typiske kostnader kan være dekking av barnehjemsopphold, medisinske utgifter knyttet til for eksempel innkjøp av medisiner eller legekontroll i utlandet, ekstrakostnader knyttet til overnatting osv.

I forbindelse med slike kostnader har mange søkt – og fått – foreldrefradrag de neppe har krav på. E-posten Adopsjonsforum fikk fra Skattedirektoratet er i hvert fall klar:

– Fradrag for kostnader til pass og stell av barn etter skatteloven § 6-48 (foreldrefradrag) gis når barnet er hjemmeværende, det vil si bor i hjemmet til den som krever foreldrefradraget. Fradragsretten kan også gjelde hvis skattyters felles hjem med barnet er i utlandet. For barn som adopteres fra utlandet, gis det ikke foreldrefradrag før barnet kommer til Norge. Ekstrakostnader på adopsjonsreiser er private kostnader som det heller ikke gis fradrag for etter andre regler, skriver fungerende kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Skattedirektoratet.

At mange likevel har fått fradrag baserer seg derfor sannsynligvis på at de har vært heldige og ikke blitt kontrollert.