– Aksept og tilhørighet gir godt språk

Det sier Siri Håkedal Vestøl som har forsket på språkutviklingen blant barn som er adoptert fra Chile. Med riktig oppfølging lærer større barn like godt norsk som de helt små.

Tekst: Mia Gill Kristiansen
Bilde: photosavvy

Siri har gjennomført forskningen som en del av sin masteroppgave i Latin-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo. I oppgaven, som hun fremdeles jobber med, har Siri hatt hovedfokus på hvordan adoptertes språk utvikler seg gjennom tilknytning til deres nye foreldre.
– Det var litt tilfeldig at det ble dette temaet. Jeg hadde en interesse for adopsjon i og med at jeg selv er adoptert fra Sør-Korea, og at jeg har venninner som har adoptert barn fra ulike land i Latin-Amerika. Jeg har også vært norsklærer i mottaksklasser for fremmedspråklige, og var interessert i å finne ut mer om språkutvikling blant adopterte frem til skolealder, sier Siri.

– Hva har du så langt kommet frem til i forskningen?
– Barna har et veldig ulikt utgangspunkt. Noen av dem ble adoptert da de var seks–syv år, mens andre bare var åtte måneder. De som var eldre på adopsjonstidspunktet har opplevd ulike grader av stimulering i forkant, for eksempel språktrening, lek og sosial omgang med andre barn eller oppfølging fra de ansatte på barnehjemmet eller i fosterhjemmet. Likevel viser undersøkelsen min at disse barna lærte språk like bra som barna som ble adoptert som helt små, sier Siri.

Siri fastslår også at sosialt samspill er viktig for at barna utvikler et godt språk.
– Hos barna som kommer i barnehagen, ser vi en eksplosjon i språkutviklingen. Det samme ser vi hos barn som er så store at de begynner på skolen, fortsetter Siri.

Hjemmet – den viktigste læringsarenaen
– Hva har så tilknytning å si for språkutviklingen?
– En trygg og god tilknytning mellom barnet og adoptivforeldrene er avgjørende for barnets videre språkutvikling. Den første viktige språkopplæringen skjer i hjemmet. Barnet er vanligvis sammen med foreldrene i mange måneder før de begynner i barnehage eller på skole. Flere av foreldrene bekrefter at uten en god tilknytning innad i familien, ville ikke barnet hatt de samme språklige forutsetningene. Barnas tilknytning til foreldrene og deres følelse av aksept og tilhørighet, har spilt en stor rolle for språkutviklingen, forteller Siri.

Noen foreldre oppdaget at barna deres hadde et veldig dårlig ordforråd – på spansk. Disse barna har fått en godt tilrettelagt norskopplæring i etterkant, og utviklingen er positiv selv om de fremdeles har et dårligere språk enn hva alderen burde tilsi.

Familier i øst og vest
Siri har forsket på familier både på Øst- og Vestlandet. Noen av barna ble adoptert på slutten av 1980-tallet, andre etter 2010. Felles for alle foreldrene er at de er rundt 40 år, har høy utdanning og levd sammen lenge. Noen av foreldrene har også egne barn, mens andre har vært gjennom flere prøverørsforsøk. Ingen av barna som ble adoptert etter 2010 var under tre år. De fleste av foreldrene i undersøkelsen har derfor barn som mellom fire og syv år.

Siri håper at masteroppgaven kan være interessant både for fremtidige adopsjonssøkere og foreldre som allerede har adoptert fra Chile. Hun mener også at oppgaven kan være nyttig for Adopsjonsforum som formidler adopsjoner fra Chile.

 Siri har også lært mye personlig av forskningen sin:
– Jeg ser adopsjon i et helt annet lys. Tidligere har jeg ikke vært veldig opptatt av temaet. Da jeg kom hit var jeg bare ett år, og jeg husker ingenting fra tiden før det. Disse barna har en fortid de husker. Det er også interessant å høre om andre foreldres opplevelser. Fra før av kjenner jeg bare mine egne foreldres historie.