Adopterte barn, ungdom og voksne: En kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av hjelpetjenester

Noen adoptivfamilier opplever at barna har utfordringer med sosialt samspill, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet eller andre typer atferdsproblematikk. De norske adopsjonsforeningene inviterer til temakveld om disse utfordringene.

Norge har undertegnet Haag-konvensjonen som forplikter staten til å følge opp adoptivfamilier etter hjemkomst. Det skjer i høy grad ikke i dag.

Det sier stipendiat Kristin Gärtner. Hun forsker blant annet på adoptertes resiliens, det vil si faktorene som gjør at de aller fleste klarer seg bra her i livet.

Professor Monica Dalen ved Universitetet i Oslo har i mange år forsket på hvordan det går med adopterte barn og adoptivfamilier. Hun mener at adoptivforeldre bør få mer støtte i den første tiden sammen med barna.

Helsedirektoratet har endelig offentliggjort sitt nye rundskriv som gir oppdaterte retningslinjer for helseoppfølging av adopterte.

Stadig flere barn adopteres med «særskilte omsorgsbehov». Men har man en garanti for ikke å møte utfordringer hvis man adopterer et såkalt «friskt» barn?

Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren er tydelig på at adoptivfamilier ikke får god nok oppfølging i hjelpeapparatet. Hun stiller seg positiv til forslaget om en lovfestet rett til profesjonell oppfølging.

Mange adoptivfamilier erfarer at de blir møtt med mangelfull kompetanse på helsestasjoner. Det ønsket Adopsjonsforums lokallag å gjøre noe med.

I 2015 gjennomførte jeg en undersøkelse om adoptivfamiliers møte med hjelpeapparatet. Der fremgikk det blant annet at noen foreldre ikke ble trodd da de søkte hjelp i en vanskelig familiesituasjon.

Vi møtte store utfordringer da vi adopterte to gutter fra utlandet. Men i vår hjemkommune var det ingen som hadde kompetanse til å hjelpe oss.

Burde vært standard litteratur på adopsjonsforberedende kurs.

Mange av erfaringene Kristine Lindhøy beskriver i denne boken, kan også adoptivforeldre kjenne seg igjen i.