Kan sjefen din kreve at du jobber i ferien?

Som arbeidstaker har du rett til ferie, men i enkelte tilfeller kan arbeidsgiver kalle deg tilbake på jobb.

Etter to år med koronarestriksjoner ser Europa nå ut til å lette på reiseregler og reiseråd, og ferielystne nordmenn er allerede i gang med å pakke ned både shorts og tannbørster før ferden videre går til by-ferie i Europa og kajakkpadling i Sør-Amerika.

Som arbeidstaker har du rett til ferie, og du har plikt til å ta ut minst 4 uker og 1 dag som er Lovfestet. Avtalefestet ferie er oftest 5 uker og 1 dag, og 6 uker og 1 dag for de over 60 år. Arbeidstaker kan kreve sammenhengende ferieperiode på tre uker i hovedferien, det vil si i tidsrommet 1. juni - 30. september, dersom ikke annet er avtalt.

Ferieloven har til hensikt å sikre at alle arbeidstakere får betalt ferie. Denne ferieloven er en vernlov, det betyr at det ikke er lovlig for arbeidsgiver å innføre dårligere rettigheter for medarbeidere enn det loven regulerer, men mindre loven selv åpner for dette.

Arbeidsgiver kan likevel i enkelte tilfeller endre din planlagte og fastsatte ferie.

Du skal kun jobbe dersom det blir ytterst nødvendig

Fastsatt ferie kan i enkelte tilfeller endres av din arbeidsgiver dersom det blir nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Dette må være hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer for virksomheten.

- Eventuelle uforutsette hendelser kan ikke være bagatellmessig, og må være av et visst omfang før ansattes ferieavvikling berøres. Hendelsene må være av ekstraordinær karakter, forklarer Kari Jacobsen, lønnsansvarlig i 4human.

Arbeidsgiver har derfor ikke rett til å endre din ferie dersom hendelsene kunne vært planlagt eller unngått på forhånd.

- Er man ikke enige, går det oftest på goodwill fra arbeidstakers side. Ellers kan saken gå videre til tvistemål. Eksempler på uforutsette hendelser kan være plutselig høyt sykefravær, ansatte som må i isolasjon eller karantene eller at endrede smitteråd som gir grunnlag for gjenopptagelse av drift, utreder Jacobsen.

Drøftingsmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker

Før du avbestiller både hotell og flybilletter, må arbeidsgiver likevel diskutere situasjonen med deg på forhånd før du vender tilbake til kontoret.

I et slikt drøftingsmøte skal arbeidsgiver redegjøre grunnene og nødvendigheten til å endre på den ansattes ferie, og hvilke konsekvenser dette vil medføre. Som arbeidstaker har du også rett til å ha med en tillitsvalgt på møtet.

- Arbeidsgiver må først forsøke å skaffe vikar eller lignende som kan utføre arbeidet, før det gjøres endringer i arbeidstakerens ferietid. Det er altså strenge vilkår som må være oppfylt, før arbeidsgiver kan endre avtalt ferie hos de ansatte, forklarer Jacobsen.

Skulle du allerede befinne deg ved bassengkanten i en ferieresort i Sør-Europa, stilles spørsmålet om arbeidsgiver har mulighet til å kalle deg tilbake. Dette punktet reguleres ikke i ferieloven.

- Hvis arbeidstaker allerede har betalt for reisen, eller at endringer i ferien fører til ekstra kostnader, skal disse kostnadene dekkes av arbeidsgiver. Det er viktig at arbeidstaker diskuterer eventuelle kostnader allerede i drøftingsmøtet. Det som ikke tas opp i møtet vil nok ikke bli kompensert, informerer Jacobsen.

Arbeidstaker kan be om kompensasjon

Se for deg at arbeidstaker har fått beskjed av arbeidsgiver om at vedkommende skal ha ferie i juli. Arbeidstaker bestiller seg en reise som skal finne sted i denne perioden. Etter drøftelser med arbeidstaker, endrer arbeidsgiver ferietidspunktet, slik at ferien flyttes til august.

- Å endre reisedato for den bestilte reisen, til august, koster i dette tilfellet 8000 kroner. Disse 8000 kronene er da en merutgift som følger av omlegging av ferietidspunktet, som det kan kreves at arbeidsgiver erstatter, forklarer Jacobsen.

Finansdepartementet har uttalt at erstatningsansvaret bør omfatte merutgifter for både arbeidstakeren og den nærmeste familie.

I følge arbeidsmiljøloven kan arbeidstaker kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.