​Programmeringsløft for 100 000 grunnskolebarn

Mer enn hundre tusen skolebarn får nå lære programmering gjennom micro:bit. Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding får kr 20 mill. fra Sparebankstiftelsen DNB for å implementere klassesett egnet for programmeringsforståelse ved landets grunnskoler. I tillegg får barn og unge tilgang på samme type utstyr ved de 160 kodeklubbene rundt i landet, i regi av Lær Kidsa Koding.

Programmering vil inngå i de nye lærerplanene fra 2020 i fagene matematikk, naturfag, musikk og kunst og håndverk. Vitensentrene vil gi lærere og elever opplæringen i hvordan programmering kan brukes kreativt i disse fagene.

Digital skaperkraft

De neste fire årene skal de regionale vitensentrene gjennomføre opplæring av elever ved alle landets grunnskoler, som ledd i den teknologiske skolesekken. Programmet vil nå over 100.000 elever i 5.-7. trinn, og vitensentrene utfører dette på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Med bevilgningen fra Sparebankstiftelsen DNB vil hver skole nå få et varig klassesett med micro:bit til eget bruk.

–Barn og unge er storforbrukere av teknologi, sier Jon Haavie fra Oslo vitensenter/Teknisk museum. Med dette prosjektet ønsker vi at de skal kunne ta i bruk teknologi for å utvikle sin digitale skaperkraft. Når barna får et felles verktøy, som micro:bit, vil det bidra til å skape synergi mellom læringsarenaene vitensenter, skole og fritid. Vi har stor tro på denne unike koblingen mellom formell og uformell læring. Med tildelingen fra Sparebankstiftelsen får grunnskolene utstyret de trenger, understreker han.

Opplæringsprogrammet tilbyr også lærerkurs. Støttemateriellet skal være fritt tilgjengelig på nett for å sikre god og tverrfaglig bruk i mange år.

–Dette er et kjempeflott tiltak, sier gavesjef Sissel Karlsen i Sparebankstiftelsens DNB. "Generasjon micro:bit" er et nasjonal koordinert prosjekt over tre år. Erfaringer fra utlandet tilsier at det vil ha stor effekt på barn og unges digitale skaperkraft. Vi vet at Vitensentrene og Lær Kidsa Koding er seriøse aktører og gleder oss til å følge prosjektet, avslutter Karlsen.

Klassesett til alle grunnskoler og kodeklubber

I mange år har vitensentrene og Lær Kidsa Koding jobbet med programmering for barn og unge, i tillegg til å engasjere seg for å at dette også skal bli mulig i skolen.

– Det finnes mange gode prosjekter som vil bidra til å styrke kompetansen i skolen når programmering skal inngå i de nye lærerplanene fra 2020, fremhever Haavie. Vi trenger et stort nasjonalt fellesprosjekt, som gir alle skolene samme kvalitetssikrede tilbud på tvers av kjønn, geografi, sosial bakgrunn, teknologisk kompetanse og kommuneøkonomi. Med dette opplegget får vi nå en unik mulighet, sider han entusiastisk.

I tillegg til skolesettene, utrustes de 160 kodeklubben, i regi av Lær Kidsa Koding, med samme type utstyr. Det betyr at barn kan fortsette å lære og fordype seg på fritiden. Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding vil utveksle erfaringer og lære av hverandre i prosjektet for å skape best mulige opplevelser og positiv stimulans for barn i forskjellig alder.

– Norske skoler trenger egnet utstyr for å heve kompetansen innen programmering, sier Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge. Han er initiativtaker for Lær Kidsa Koding. Vi er mange som gleder oss over signalene om at teknologi blir mer framtredende i de nye læreplanene, og at barna nå skal lære grunnleggende programmering og ta i bruk programmering i fagene, sier. Satsingen på den teknologiske skolesekken er viktig, understreker Waterhouse.

Hands-on aktiviteter

Opplæringsprogrammet for skolene vil enten skje på et av de regionale vitensentrene eller ved at et av sentrene besøker skolen. Programmet vil bruke micro:bit og bit:bot til blant annet å la elevene bygge en bil og styre denne ved hjelp av programmering rundt i en planskisse av en «smart by». Elevene må løse forskjellige oppgaver ved programmering og bygging av små tekniske løsninger. Alt er tilpasset de nye læreplanene og ønsket om større forståelse for teknologi og programmering og hvordan det påvirker samfunnet. Programmet utvikles, testes og rulles ut høsten 2019, og videreutvikles fortløpende basert på erfaringene på skolene.

Norsk teknologi involvert i micro:bit

Det er det norske selskapet Nordic semiconductors som har laget prosessoren i micro:bit. Dette blir et eksempel Vitensentrene og Lær Kidsa Koding vil bruke for å vise elevene at det er mulig for norske firmaer å bli verdensledende innen teknologi og programmering, – og at de trenger dyktige ansatte i fremtiden.

For mer informasjon, kontakt:

Jon Haavie, Oslo vitensenter/Teknisk museum, tlf. 93877783

Geir Endregard, administrerende direktør ved Inspiria, tlf: 958 46 220

Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, tlf: 416 12 096

Sissel Karlsen, Gavesjef Sparebankstiftelsen DNB, tlf: 900 65 200

10 regionale vitensentre

●Du Verden (Porsgrunn)

●INSPIRIA Science center (Sarpsborg)

●Jærmuseet (Sandnes og Nærbø)

●Nordnorsk vitensenter (Tromsø og Alta)

●Oslo Vitensenter (Norsk Teknisk Museum)

●VilVite (Bergen)

●Vitenparken (Campus Ås)

●Vitensenteret Innlandet (Gjøvik)

●Vitensenteret Sørlandet (Arendal og Kristiansand)

●Vitensenteret i Trondheim (Trondheim)

Disse vitensentrene har fått i oppdrag fra regjeringen å gjennomføre et undervisningsopplegg for å øke programmeringsforståelsen i 5.-7. trinn, som del av den teknologiske skolesekken. Opplegget skal nå over 100.000 barn de neste fire årene. Prosjektet ledes av INSPIRIA.

Lære Kidsa Koding

Lær Kidsa Koding! er en frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. LKK vil hjelpe de unge til å ikke bare bli brukere, men også skapere med teknologien som verktøy. I tillegg til å øke den allmenne forståelsen av informasjonsteknologi, ønsker LKK å bidra til rekrutteringen til IT-yrkene og realfagene. En viktig del av vår virksomhet er å arbeide for at alle unge i skolealder får mulighet til å lære programmering og bli kjent med informatikk som fag.

Det er i dag ca. 160 kodeklubber i Norge drevet av frivillige på fritiden.

Norsk teknologi i bunn

Nordic Semiconductor, et norsk selskap, har vært sentrale i utviklingen av micro:bit. De leverer kjernedelene til det som i dag et blitt et verdensomspennende undervisningsverktøy. Selskapet selger ikke selv micro:bit, men engasjerer seg for å fremme programmeringsinteresse. Selskapet har lagt et grunnlag for interessen i Norge ved å dele ut over 3000 micro:bits til kodeklubber, skoler og universiteter.

Fakta om micro:bit og bit:bot

micro:bit er en bitte liten datamaskin. Istedenfor tastatur har den sensorer som registrerer omgivelsene og teknologi som lar barn utforske tingenes internett. (IOT)

micro:bit har en enkel skjerm, tre knapper, temperaturmåler, lysmåler, akselerometer, og radiokommunikasjon, blant annet blåtann.

micro:bit kan programmeres ved hjelp av enkel blokkprogrammering eller Python, et fullvoksent programmeringsspråk, som brukes til utvikling av avansert programvare.

micro:bit er den største utdanningsteknologiske satsingen i moderne tid. I 2016 fikk alle 12-åringer i Storbritannia, 1 million barn, mikrodatamaskinen micro:bit i gave av BBC. Siden den gang har micro:bit spredd seg i verden gjennom flere store nasjonale satsinger. I Danmark får nå 100.000 barn fra 4.-6. klasse ta del i Ultra:bit, et stort nasjonalt prosjekt som benytter micro:bit og ledes av Danmarks Radio. Her brukes teknologien innen fagene matematikk, natur og teknologi, dansk og håndverk og design.

micro:bit kan kobles til mye artig tilbehør som gjør det mulig å utvikle fantastiske prosjekter.

Ved å koble micro:bitten til robotbilen Bit:bot kan man programmere den til å kjøre dit en vil.

Bit:bot har to motorer, linjefølgesensorer, fargerike lysdioder, avstandsmåler og en summer.

Med micro:bit sammen med Bit:bot kan programmere en autonom bil som beveger seg rundt i et landskap, endrer retning når den møter hindre, eller man kan fjernstyre den med en annen micro:bit.

En veldig forstørret modell av micro:bit holdes frem av en glad gjeng. Fra høyre, mot venstre: Eva Grothe, gaverådgiver i Sparebankstiftelsen DNB, Arnfinn S. Rokne, styremedlem Vitensenterforeningen, Tove Marienborg, Leder i Vitensenterforeningen, Jon Haavie, initiativtaker fra Oslo Vitensenter, Herdis Moldøen, prosjektleder i Lær Kidsa Koding!, Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Sissel Karlsen, gavesjef Sparebankstiftelsen DNB og Geir Endregard, styremedlem i Vitensenterforeningen og prosjektleder for prosjekt generasjon micro:bit.

Aktuelle nettressurser:

●www.vitensenter.no

●www.kidsakoder.no

●www.sparebankstiftelsen.no

●www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/den-teknologiske-skolesekken