En uke uten matsvinn

29.september er den internasjonale dagen mot matsvinn. Derfor inviterer Too Good To Go nordmenn til å dedikere en hel uke i forkant for å unngå matsvinn. Sammen med eksperter fra Nofima og Framtiden i våre hender deler de siste beste tips.

Too Good To Go har laget konseptet Matredderuken, som strekker seg fra 23.september til og med den internasjonale dagen mot matsvinn. Denne uken går rett og slett ut på å redde mat i en hel uke. Her skal ingenting gå til spille.

– Matsvinn er et stort problem på global basis, og står for nærmere 10 prosent av alle verdens klimagassutslipp, forteller kommunikasjonssjef i Too Good To Go, Linda Almstedt.

For å hjelpe forbrukerne på veien deler Too Good To Go 7 oppskrifter som skal bidra til at vi ikke kaster mat denne uken. Sammen med eksperter fra Nofima og Framtiden i våre hender, deler de sine tips til hvordan vi bedre kan ta vare på den maten vi har.

Slik bevarer du kvaliteten på maten

I løpet av den kommende matredderuken, vil forbrukerne få tips og triks for hvordan de bedre kan ta vare på maten. Det er ikke alltid enkelt å vite hvilken mat du faktisk kan spise hvis holdbarhetsdatoen er passert, eller hvordan du skal se, lukte og smake deg frem til om maten er god eller dårlig.

Seniorforsker i Nofima, Solveig Langsrud, har spesialisert seg på hvordan mikroorganismer gjør mat enten farlig eller uspiselig, som kan ødelegge smaken - og hva matindustrien og vi forbrukere kan gjøre for å unngå at dette skjer.

– Den viktigste faktoren vi har for å bevare kvaliteten på maten vår, er å ha kontroll på temperaturen der maten blir oppbevart, forteller Langsrud og legger til;

– Eksempelvis vet vi at kjøtt og fisk som oppbevares under 4 grader og som ikke skal varmes opp, som kjøttpålegg eller røkt laks, kan trygt spises frem til utløpsdato.

Ved å ha kontroll på temperaturen i kjøleskapet, anbefaler Nofima å ha et termometer på innsiden. Den beste temperaturen for oppbevaring av maten vår er under 4 grader.

Matsvinn i fokus

Langsrud leder nå et stort EU-prosjekt, MICROORC, som har som mål å redusere matsvinn. I prosjektet jobber forskerne sammen med matindustrien for å sette mer riktig holdbarhetstid og kontrollere bakterieveksten slik at maten blir tryggere og holder lenger.

– Når uhellet først er ute, og planene endres, så er det viktig å huske at de aller fleste matprodukter kan fryses ned. Ved frysing stopper vi fullstendig alle bakterier og mugg, og andre prosesser som ødelegger maten forsinkes, sier Langsrud.

Langsrud tipser videre om at alle matprodukter er pakket i en beskyttende atmosfære, som vil si at holdbarheten forkortes når vi åpner pakken. Hennes råd om du ikke får spise opp maten innen et par-tre dager, er det beste å putte restene i fryseren.

Fremdeles en vei å gå

Den verdensledende aktøren for bekjempelse av klimagassutslipp, Project Drawdown, viser at å redusere matsvinn er den mest effektive måten å kutte C02-utslipp på. Likevel kaster hver enkelt av oss over 40 kg mat i året, og nesten 400.000 tonn går til spille hvert eneste år.

Fagansvarlig for bærekraftig mat i Framtiden i våre hender, Ingrid Kleiva Møller, forteller at vi kaster mindre og mindre, men vi har fremdeles en lang vei å gå.

– Det å halvere matsvinnet er blant de største klimatiltakene vi kan gjøre i Norge, ifølge Miljødirektoratet. I tillegg ligger det hardt arbeid bak hver eneste kilo gulrøtter, brød og melk, og det er spesielt synd å kaste spiselig mat når vi vet hvor mange som sliter med å ha råd til nok mat - selv i Norge, forteller Møller.

Strengere krav til industrien

Framtiden i våre hender er blant Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjoner, og jobber for en rettferdig verden hvor menneske, naturen og klimaet er i fokus. Organisasjonen ønsker sterkt en matkastelov, som legger krav til matbransjen om å ikke kaste spiselig mat.

– Det kastes store mengder mat på gårdsnivå, i matindustrien, dagligvarehandelen og i hjemmet. I dag kaster vi mat som kunne mettet 1 million mennesker bare i Norge. Det går ikke an, sier Møller og legger til;

– Spesielt matbutikkene spiller en viktig rolle i å forme matvanen våre, og hjelpe oss med å ikke kjøpe for mye mat. For å nå halveringsmålet, trenger vi en matkastelov som forplikter matbransjen til å kaste mindre mat.

Nordmenn er på topp

I løpet av matredderuken vil alle som tar del i den får tildelt ulike verktøy og ideer som skal bidra til at vi kan handle mer bærekraftig i hverdagen. Too Good To Go deler derfor et digitalt oppskriftshefte for en hel uke, hvor fokuset er på å gjenbruke matrestene på en kreativ måte.

– Fokus på matsvinn har aldri vært viktigere enn det er i dag. Samtidig er det et område vi alle kan gjøre en forskjell. Det krever ikke mye av oss, men litt av hver enkelt, sier Almstedt.

Gjennom matredderuken vil alle som deltar motta tips til eksempelvis hvordan de skal justere kjøleskapstemperaturen, eller hvordan de kan gi matrestene nytt liv i en ny matrett. Målet med matredderuken er å skape mer oppmerksomhet rundt matsvinn, og vise til hvordan vi enkelt kan gjøre endringer i hverdagen.

– Vi ser at nordmenn er særlig opptatt av å redde mat, og er en av landene i Skandinavia som er flinkest til å redde mat. Derfor håper vi at så mange nordmenn som mulig vil være med på denne uken, legger Almstedt til.

Info om matredderuken:

Matredderuken starter mandag 23.september og løper til og med søndag 29.september, som er den internasjonale dagen mot matsvinn. Hver dag presenteres det retter, tips og ideer til hvordan vi kan redusere matsvinnet i hjemmet. For å delta i matredderuken går du til www.matredderuken.no.

Ukens program:

Mandag: Kontrollere temperaturen i kjøleskapet ditt

Tirsdag: By på restefest

Onsdag: Hold orden på kjøkkenet

Torsdag: Redd mat hos lokale forhandlere

Fredag: Bli venn med fryseren

Lørdag: Se, lukt og smak

Søndag: Lær mer om matsvinn