Kledelig kjedelig fra Emilie Adams

Emilie Adams er allerede listet på NRK P3 med "Bored" som slippes fredag 11. februar. StudioP3 har verdenspremiere på torsdag. Det blir garantert ikke kjedelig.

Jeg kjedet meg, og var så lei.
Selv om jeg synes det må være greit å kjede seg.
Det er jo ikke synd på meg. Egentlig.
Når jeg kjeder meg så har jeg det ikke vondt.
Det er jo nesten litt luksus.
Kjenne på den passive selvmedlidenheten.
Gi litt faen i alt det som burde underholde og interessere.
Oftest kjeder jeg meg fordi jeg er for sliten til å la meg engasjere, for om jeg har overskudd så er alt spennende.
Når følelsen av kjedsomhet vedvarer, i ukesvis eller måneder, tenker jeg at det alltid vil være sånn.
Men så forsvinner den.
Og jeg nyter fraværet så lenge det varer.
For den kommer alltid tilbake.
Så jeg har måttet lære meg å bli venn med den.
Kjedsomhet gjør meg av og til kreativ.
Men for det meste så er det bare kjedelig.

«Bored» handler også om den menneskelige reaksjonen på noe som oppleves som, eller er, skummelt.
Kjærlighet.
Sosiale settinger.
En pandemi.
Man spalter av følelser. Distanserer seg selv fra dem og tenker at det er det beste.
Men det blir jo ufattelig kjedelig å hele tiden stå på utsiden og ikke ta noe innover seg.

Jeg trives veldig godt i eget selskap og kunne fint sittet hjemme alene i en uke uten å kjede meg.
Eller, jeg kjeder meg kanskje uten sosial omgang, men ikke på en dårlig måte.
Jeg får ladet opp batteriene.
Jeg føler meg ikke ensom fordi jeg er alene.
Jeg føler meg ensom når jeg er med andre men ikke er tilstede.
Når jeg ikke klarer å connecte med omverdenen.
Jeg kjeder meg når jeg mangler motivasjon og lidenskap. Når ting ikke føles ekte.
Jeg har lett for å distansere og dissosiere, men dette er noe jeg har identifisert som et problem og har jobbet veldig mye med i tiden etter at låten ble skrevet.
En nyttig og lærerik prosess.

«Bored» ble skrevet for lenge siden.
Før alle låtene på «Gone».
Derfor blir «Bored» første låt på andre EP.
På «Gone» viste jeg hvem jeg er nå.
Denne neste EP’en viser veien dit, ved å inkludere flere og flere av de kjennetegnene musikken min har.

«Bored» er rå i den forstand at den ikke er finpusset.
Jeg synger ikke perfekt, og gitaren er småsur.
Og jeg føler meg veldig sårbar når jeg hører den.
Men samtidig litt glad fordi den bagatelliserer de store følelsene som ensomhet og tristhet, og det trengs av og til fordi hodet mitt ikke klarer å regulere dem selv.
Jeg lå sammenkrøpet på sofaen når Palm Trees og jeg spilte inn låten, og det tror jeg du kan høre. Vi skrev den, spilte inn gitar, tok to vokal-opptak og hev på noen ekstra harmonier.

Mer har vi ikke gjort så den er nedstrippet. Enkel. Naken. Og det er jeg veldig glad for.

Nei, jeg synes ikke «Bored» er kjedelig. Jeg føler noe, mye, når jeg hører den.
Men gjør deg opp din egen mening fredag 11. februar.