Frykter skjerpet utflyttingsskatt bryter med EØS-avtalen

– Regjeringen bør skrinlegge nye regler for utflyttingsskatt på aksjer for personer. Forslaget ser ut til å være i strid med EØS-avtalen, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge. Han advarer mot å skjerpe exit-skattereglene.

– Den foreslåtte 12-årsfristen fremstår tvilsom etter prinsippene og reglene om etableringsfrihet i EØS-avtalen. Skjerpet utflyttingsskatt på aksjer for privatpersoner ser ut til å bryte med EØS-avtalen og dermed Norges forpliktelser etter EØS-regelverket om fri bevegelse, hvis regjeringen får det som den vil, mener Aale-Hansen.

Overskygges

– Exitskatten er allerede innstrammet i løpet av de siste årene. De ytterligere innstrammingene som regjeringen nå legger opp til fremstår mindre gjennomtenkte enn de foregående. Formålet om å få stanset strømmen av utflyttinger blant landets investorer synes overskygge hensynet til forutsigbarhet og stabile rammebetingelser. Behovet for stadig strengere utflyttingsskatteregler er et symptom på at skattereglene i landet allerede er strenge og lite attraktive, mener Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Bryter med avtalen

Han sikter til forslaget fra regjeringen om å stramme inn exit-skatten ytterligere. Har du latente gevinster på aksjer, skal du skattlegges for den gevinsten som om aksjene ble solgt den dagen skatteplikten til Norge opphørte. Verdiendringer som har oppstått mens eier har vært bosatt i Norge skal skattlegges. Alle som flytter må betale skatt av denne gevinsten innen 12 år, dersom regjeringen får det som den vil.

– Om den utflyttede ikke faktisk har realisert aksjene innen 12-årsfristen, vil personen kunne være tvunget til å selge kun for å fremskaffe likviditet til å betjene skatten. Men aksjonæren har ingen garanti for å finner en aktuell kjøper til å overta aksjene. Særlig utfordrende blir det for eiere av selskaper i en tidlig fase og aksjonærer i familieeide selskaper. Vi frykter at skjerpet utflyttingsskatt på aksjer for privatpersoner bryter med EØS-avtalen og dermed Norges forpliktelser etter EØS-regelverket om fri bevegelse sier Aale-Hansen.

Forsvinner ikke

– Den store andelen utflyttinger de senere år, spesielt til Sveits, henger sammen med andre betydelige skatteskjerpelser de siste årene, spesielt økningen i formues- og utbytteskatten. Dette bør vekke bekymring., Velferden i Norge skapes ikke utflyttingsskatten eller formuesskatten, men av aktiviteter, arbeidsplasser, lønn og løpende skatter av inntekt. Roten til problemet er formuesskatten, slik vi ser det. Utfordringene vil dermed ikke forsvinne eller reduseres av en ny runde med atter strengere exit-skatteregler. Målet og fokuset burde være på å ha et skatteregime som balanserer hensynene slik at Norge som land er tilstrekkelig attraktivt og konkurransedyktig, sier Aale-Hansen.

Bør heises opp

Han mener også det såkalte terskelbeløpet i regelen bør oppjusteres – fra 500 000 kroner til 5 millioner kroner. Dagens laveinnslagspunkt på kr 500 000 innebærer at man rammer unødvendig mange av de som med relativt ubetydelige aksjeverdier likevel har tilstrekkelig høy gevinst til å overstige terskelen. Ved å øke terskelen vil exit-skatten tydeligere rette seg inn mot eierne med de store latente gevinstene. Samtidig redusere