Et fyrtårn i antirasismearbeidet

I femten år har Posten, med ansatte fra 70 nasjoner, vært Rasismefri sone. Nå har konsernet undertegnet en ny treårsavtale med Norsk Folkehjelp.

Tekst: Sissel Fantoft  Foto: Ellen Johanne Jarli

Rasismefri Sone er et konsept hvor en virksomhet forplikter seg til å ta henvendelser om rasisme og diskriminering på alvor og tydelig markere at alle er velkomne uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn. Konseptet ble startet i 1998 gjennom Fellesaksjonen mot rasisme, et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Folkehjelp og LO, og allerede i 2000 undertegnet Posten en avtale om å jobbe for likeverd og sikre mangfoldet blant de ansatte. Nylig troppet generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp opp hos Posten med en ny treårsavtale til signering.

– Dere er et fyrtårn innen rasismefritt arbeid! Dere gjør en fantastisk jobb når det gjelder inkludering i arbeidslivet, og dette arbeidet har ikke bare betydning for arbeidsmiljøet i Posten, men også i det store bildet, sier Tørres.

Verden i ulage

Liv Tørres understreker at vi lever i en brytningstid hvor det å møte mennesker som kommer til Norge med respekt og inkludering er viktigere enn noen gang.

– Verden er i ulage og preget av flere store humanitære kriser, og flyktningstrømmene er større en noen gang siden 2. verdenskrig. Også mange land i Europa sliter med økende arbeidsledighet, og internasjonle trender med radikalisering og ekstremisme øker også her hjemme, sier Tørres, som mener at Posten sender en betydelig signaleffekt ved å kjempe målbevisst mot rasisme i arbeidslivet.

– Det er pinlig at folk med innvandrerbakgrunn sliter med å komme ut i arbeidslivet, og det er dessverre slik at det ofte er enklest å ansette noen som ligner oss selv. Dere gjør en kjempejobb innen arbeidet med å endre dette – med 14,4 prosent ansatte med innvandrerbakgrunn ligger dere faktisk enda bedre an enn oss i Norsk Folkehjelp! Jeg er veldig glad for samarbeidet med Posten, sier hun.

– Veien til integrering går gjennom arbeid, fastslår konsersjef Dag Mejdell i Posten.

– Mange forventninger stilles til en virksomhet som vår, og for noen år siden spurte vi oss hvordan vi kan ta samfunnsansvar. Svaret er å bidra aktivt til integrering – vi er en stor arbeidsplass, og vi mener at det bør være like mange med en annen kulturell bakgrunn enn norsk hos oss som det er i samfunnet for øvrig, legger han til.

Budskapet om Posten som Rasismefri sone gjelder i Postens virksomhet både i Norge, Sverige og Danmark.

– Dette bunner i et verdisyn som handler om hvordan vi ønsker å være og hva vi skal stå for, sier Mejdell.

Harmonisk fellesskap

På alle Postens salgssteder er det satt opp skilt om at Posten er Rasismefri sone, og brudd på spillereglene påtales. Rasismefri sone er også tatt inn som et eget punkt i Postens arbeidsreglement. Hos Postens godsterminal på Alnabru i Oslo jobber folk med mange forskjellige nasjonaliteter side om side i et harmonisk fellesskap.

– Jeg tenker ikke over at vi kommer fra mange ulike land, og det er lenge siden vi hadde noen konflikter. Det hender at det oppstår diskusjoner, men det går aldri på nasjonalitet, men på arbeidsegenskaper, sier Robert Paulsen, som er leder for avdelingen forfortolling storkunde.

Han har jobbet i Posten siden 1982, og fått stadig flere kolleger med en annen bakgrunn enn norsk.

– Da jeg begynte her var det knapt nok én prosent som hadde en annen bakgrunn en norsk. I dag er andelen stor, spesielt i produksjonshallen, men det er ikke noe negativt i det – her blir alle målt på hva de kan og ikke hvor de kommer fra, sier han.

Ahmed Ahmed Osman kom til Norge fra Somalia i 2006, tok norskkurs i 2007 og begynte i Posten i 2008.

– Posten var min første arbeidsplass i Norge, og her har jeg tenkt å bli værende, for jeg trives veldig godt. Det er ingen rasisme i Posten – jeg jobber sammen med kolleger fra Norge, Sudan, Pakistan og Eritrea og vi samarbeider fint. Språket er norsk, men det hender at vi tuller litt på hverandres språk, sier han.

Et sentralt mål for Posten er å øke antall ansatte med innvandrerbakgrunn i stab og ledelse fra 5 til 7,5 prosent i løpet av 2015. Et av tiltakene er utviklingsprogrammet “Du gjør forskjellen” for Postens egne ansatte med høyere utdanning. Også Osman har planer om å videreutdanne seg i Posten.

– Jeg tar kurs og satser på å prøve meg i forskjellige avdelinger, sier han.

På Robert Paulsens avdeling er snittalderen høy og arbeidsmengden øker dramatisk fra år til år, ikke minst på grunn av økt internetthandel.

– Så vi er helt avhengig av rekruttering fra egne rekker. For å jobbe hos oss må man ta kurs hos Tollvesenet, og det er noe Posten legger til rette for. Jeg tok selv høyskoleutdannelse mens jeg jobbet i Posten, forteller han.

Aktiv fagbevegelse

Rasismefri sone startet som et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og LO, og fagbevegelsen spiller en sentral rolle. Postkom har vært en pådriver for Rasimefri sone helt siden de ble dannet i 2000.

– At integreringstiltak oppnår suksess er helt avhengig av at fagbevegelsen tar jobben med å stille de kritiske spørsmålene og drive arbeidet fremover, og vi er veldig glade for at Postkom er så aktive i dette arbeidet, sier Liv Tørres.

– Rasismefri sone var vårt første hjertebarn – vi ble jo dannet samme år som den første avtalen ble undertegnet. Hvis ikke Posten med sin sammensetning av arbeidsstokken skulle tatt imot en slik utfordring, hvem skulle gjort det da? sier første nestleder i Postkom, Gerd Øiahals.

– Vi har om lag 70 nasjonaliteter i Posten, og rekruttering og integrering er blant det aller viktigste arbeidet vi gjør. Hvis vi ikke jobber bevisst med disse tingene kommer vi ingen vei, sier hun.

Fakta:

• Posten Norge AS er et nordisk post- og logistikkonsern med mer enn 20.000 medarbeidere.
• Konsernet har om lag 1400 salgssteder i Norge i form av postkontor og Post i Butikk.
• Postens verdigrunnlag er at “Konsernet skal være en attraktiv arbeidsplass med et mangfoldig og inkluderende miljø preget av redelighet, respekt, samhandling, åpenhet og mot”.
• Per februar 2015 har 14,4 prosent av konsernets ansatte i Norge innvandrerbakgrunn. Målet for 2015 er 15 prosent.