Vil skjerpe jordvernet

Norges Bygdekvinnelag mener regjeringen mangler en bærekraftig jordvernpolitikk. Norge har ikke matjord å miste. – Det nasjonale målet om vern av matjord små settes til null og ikke 3000 dekar.

Matjord er det mest verdifulle arealet vi har. Likevel pågår omfattende nedbygging. Det provoserer bygdekvinner over hele landet.

– Det handler om vår rett til trygg og bærekraftig matproduksjon, sier leder Jorun Henriksen og generalsekretær Cesilie Aurbakken i Norges Bygdekvinnelag.

Matproduksjon er livsviktig. Det angår oss alle. Til høsten inviterer FNs generalsekretær António Guterres til historiens første toppmøte om verdens matsystemer. Her skal verdenslederne diskutere prinsipper og løsninger for fremtidens matproduksjon. Bakgrunnen er erkjennelsen av at skal vi oppnå FNs bærekraftmål om nok og næringsrik mat til alle, spiller måten vi produserer den på, en viktig rolle. Målet er sunnere, mer bærekraftige og rettferdige systemer for matproduksjon.

Ikke bærekraftig

I en fersk rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har et knippe forskere sett nærmere på hvorfor jordvern i Norge er viktig. Her slås det fast at det ikke er mulig å oppnå FNs bærekraftsmål uten å stanse tapet av arealer for matproduksjon.

I 2015 vedtok Stortinget et mål for jordvernet. Innen 2020 skulle ikke mer enn 4000 dekar jord bygges ned årlig. Regjeringen mener at målet er nådd selv om det er knyttet stor usikkerhet til tallene på grunn av underrapportering i mange kommuner. Nå har Solberg-regjeringen satt et nytt mål for jordvernet. Innen 2025 er målet 3000 dekar.

– Det er bra, men ikke nok, sier Henriksen og Aurbakken.

Matjord kan ikke erstattes. Et jorde som bygges ned, er tapt for alltid. Norges er blant de landene i verden med minst matjord per innbygger. Likevel er det den beste jorda for matproduksjon som bygges ned i høyt tempo.

– Politikerne er lite bevisst på verdien av å ta vare på jorda og nasjonal selvforsyning, sier Henriksen og Aurbakken.

Truer matberedskap

Vern av matjorda er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge og opprettholde en nasjonal matberedskap. Det er også en forutsetning for at vi som forbrukere skal sikres retten til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale naturressurser, der folk bor.

I dag er selvforsyningsgraden i Norge under 50 prosent. Fortsetter befolkningsøkningen og nedbyggingen av jordbruksareal fram mot 2050, må vi nydyrke over en million dekar for å opprettholde dagens areal.

– Det er ikke realistisk. Dersom norsk produksjon ikke kan økes i takt med behovene, er alternativet å basere matforsyningen på enda mer import. Her er vi enige med NIBO, som sier at det ikke vil være bærekraftig, sier Henriksen og Aurbakken.

I september er det Stortingsvalg. Norges Bygdekvinnelag ber politikerne stå opp for vern av matjorda og sørge for at nullvisjon for nedbygging av verdifull jord, blir nasjonal politikk.

– Når vi sikrer arealer for matproduksjon, sikrer vi mat til oss som bor her. Da er vi også solidariske med mennesker i land der mattilgangen er begrenset.