Penger til et skolemåltid må inn i statsbudsjettet

Kronikk: Tillitsreformen må ikke bli en snubletråd for skolemåltidet

Tillitsreformen i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet med reformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne og til rett tid. Det er vel og bra, men i arbeidet med statsbudsjettet for 2023 som er i full gang i regjeringen, ønsker vi at det settes av egne midler for å sikre innføring av et gratis skolemåltid til alle.

Norges Bygdekvinnelag er opptatt av god folkehelse. Over flere år har vi engasjert oss for innføring av et gratis skolemåltid for alle barn og unge. Vi i Norge har tilstrekkelig kunnskap om betydningen av et næringsrikt måltid i skoledagen for læring, skolemiljø, fellesskap, sosial utjevning og gode matvaner.

Bak rapporten «Sunnere matomgivelser i Norge» fra 2020 står et panel av 34 uavhengige norske eksperter innen ernæring og folkehelse. De mener det haster å få nordmenn til å spise sunnere og at et skolemåltid til alle er et av de viktigste tiltakene. Ekspertpanelet anbefaler myndighetene å pålegge alle kommuner å innføre et daglig sunt skolemåltid. Det er vi enige i. Bosted og hvilken skole du går på bør ikke avgjøre om du får et næringsrikt måltid i løpet av dagen.

For første gang har vi en regjering som har lovet at det skal innføres et daglig måltid på skolen. I regjeringserklæringen heter det at det gradvis skal innføres et enkelt og sunt måltid.

Så langt har det vært stille fra Regjeringen. Norges Bygdekvinnelag frykter at dersom skolemåltidet skal løses gjennom tillitreformen og en generell økning i penger til kommunen, er risikoen at god politikk for læring og folkehelse taper. Kommunene står overfor store økonomiske utfordringer fremover og et skolemåltid kan for mange bli vanskelig å prioritere.

Skolemat er en del av løsningen for å nå FNs bærekraftmål om nok og næringsrik mat til alle. Behandlingen av «den internasjonale skolematkoalisjonens initiativ» kan ses på som et råd om å innføre skolemat, og at den bør tuftes på lokal produksjon og kultur.

Den internasjonale skolematkoalisjonens initiativ ble høsten 2021 støttet av FAO, UNESCO, UNICEF, WHO og Verdens matvareprogram (WPF). Bak initiativet sto regjeringer og sivilsamfunn fra mer enn 60 land, deriblant Norges Bygdekvinnelag. Koalisjonen ble støttet av den norske regjeringen. Koalisjonen har som visjon å gi alle barn i nød en mulighet til å motta et næringsrikt måltid på skolen innen 2030. De fem FN organisasjonene sier i sin støtte at der det er mulig kan det brukes lokalt dyrket mat og støtte nasjonale og lokale markeder og matsystemer.

I dag er det mange kommuner og skoler som på ulike måter tilbyr skolebarna et skolemåltid fordi de ser at det gir positivt resultat for skolemiljøet. Ofte kan det være i et samarbeid med frivilligheten lokalt. Flere bygdekvinnelag bidrar i dag med sin tid og kompetanse på lokal matkultur.

Dette er bra, men skal et gratis tilbud til alle bli en realitet, kan det ikke være ene og alene opp til kommunenes økonomi og deres prioriteringer eller frivillig innsats.

Lovnader må følges opp med handling og regjeringen må vise i praksis at de mener alvor med innføringen av et gratis skolemåltid til alle.

Regjeringen må derfor sikre at det settes av øremerkede midler over statsbudsjettet for 2023. Skoler som allerede er klare, motiverte og har gode planer må få muligheten til å starte opp allerede fra skoleåret høsten 2022. Dette kan fikses gjennom revidert statsbudsjett om regjering vil.

Norges Bygdekvinnelag etterlyser en langsiktig nasjonal plan. En slik plan må tydeliggjøre ansvar for gjennomføring og årlig finansiering over kommende statsbudsjetter. Den må gi gode råd og eksempler på sunne skolemåltider og vise sammenhengen mellom FN organisasjonenes råd og innføring av et skolemåltid i Norge.

På denne måten bygges tillit til regjeringens prosjekter og bedre helse og skolemiljø for barn og unge.

Jorun Henriksen, leder

Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Norge Bygdekvinnelag