Gå videre til innhold
Norges Bygdekvinnelag har i flere år engasjert seg for innføring av et gratis skolemåltid. Her fra Tradisjonsmatskolen som Byneset Bygdekvinnelag står bak. (Foto: Toril Langmo Skjetne)
Norges Bygdekvinnelag har i flere år engasjert seg for innføring av et gratis skolemåltid. Her fra Tradisjonsmatskolen som Byneset Bygdekvinnelag står bak. (Foto: Toril Langmo Skjetne)

Pressemelding -

Kronikk: Tillitsreformen må ikke bli en snubletråd for skolemåltidet

Tillitsreformen i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid.

Norges Bygdekvinnelag er opptatt av god folkehelse. Derfor har vi over flere år engasjert oss for innføring av et gratis skolemåltid for alle barn og unge. Vi i Norge har tilstrekkelig kunnskap om betydningen av et næringsrikt måltid i skoledagen for læring, skolemiljø, fellesskap, sosial utjevning og gode matvaner.

Bak rapporten «Sunnere matomgivelser i Norge» fra 2020 står et panel av 34 uavhengige norske eksperter innen ernæring og folkehelse. De mener det haster å få nordmenn til å spise sunnere og at et skolemåltid til alle er et av de viktigste tiltakene. Ekspertpanelet anbefaler myndighetene å pålegge alle kommuner å innføre et daglig sunt skolemåltid. Det er vi enige i. Bosted og hvilken skole du går på bør ikke avgjøre om du får et næringsrikt måltid i løpet av dagen eller ikke.

For første gang har vi en regjering som har lovet at det skal innføres et daglig måltid på skolen. I regjeringserklæringen heter det at det gradvis skal innføres et enkelt og sunt måltid.

Så langt har det vært stille fra Regjeringen. Norges Bygdekvinnelag frykter at dersom skolemåltidet skal løses gjennom tillitreformen og en generell økning i penger til kommunen, er risikoen at god politikk for læring og folkehelse taper. Kommunene står overfor store økonomiske utfordringer fremover og et skolemåltid kan for mange bli vanskelig å prioritere.

FN har nylig slått fast at skolemat er en del av løsningen for å nå FNs bærekraftmål om nok og næringsrik mat til alle. De anbefaler alle land i verden å innføre skolemat i sin nasjonale politikk, og at skolematen bør tuftes på lokal matproduksjon og matkultur.

I dag er det mange kommuner og skoler som på ulike måter tilbyr skolebarna et skolemåltid fordi de ser at det gir positivt resultat for skolemiljøet. Ofte kan det være i et samarbeid med frivilligheten lokalt. Flere bygdekvinnelag bidrar i dag med sin tid og kompetanse på lokal matkultur.

Dette er bra, men skal et gratis tilbud til alle bli en realitet, kan det ikke være ene og alene opp til kommunenes økonomi og deres prioriteringer, eller frivillig innsats.

Lovnader må følges opp med konkret handling og regjeringen må vise i praksis at de mener alvor med innføringen av et gratis skolemåltid til alle.

Regjeringen må derfor sikre at det settes av øremerkede midler over statsbudsjettet for 2023. Skoler som allerede er klare, motiverte og har gode planer må få muligheten til å starte opp allerede fra skoleåret høsten 2022. Dette kan fikses gjennom revidert statsbudsjett om regjering vil.

Norges Bygdekvinnelag etterlyser en langsiktig nasjonal plan. En slik plan må tydeliggjøre ansvar for gjennomføring og årlig finansiering over kommende statsbudsjetter. Den må gi gode råd og eksempler på sunne skolemåltider og vise sammenhengen mellom FNs råd og innføring av et skolemåltid i Norge.

På denne måten bygges tillit til regjeringens prosjekter og bedre helse og skolemiljø for barn og unge.

Jorun Henriksen, leder

Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Norge Bygdekvinnelag

Related links

Emner

Kategorier


Bygdekvinnelaget er en pådriver for levende bygder. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har virket siden 1917. Vi har 12.000 medlemmer, 430 lokallag og 17 fylkeslag.

Kontakter

Cesilie Aurbakken

Cesilie Aurbakken

Pressekontakt Generalsekretær 970 86 879
Jorun Henriksen

Jorun Henriksen

Pressekontakt Styreleder 901 74 887

Bygdekvinnelaget – møteplass for aktive kvinner

Bygdekvinnelaget er en pådriver for levende bygder. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vår historie spores tilbake til 1917. Vi har 11.000 medlemmer i 430 lokallag og 17 fylkeslag.