Gå videre til innhold
I en kommune som vokser raskt, blir det vanskeligere å finne de uformelle møteplassene. Tina Berger håper Bælgodt kan være en slik møteplass i Spydeberg.
I en kommune som vokser raskt, blir det vanskeligere å finne de uformelle møteplassene. Tina Berger håper Bælgodt kan være en slik møteplass i Spydeberg.

Nyhet -

Har alltid tid til en prat

Å komme inn i butikken til Tina Berger er som å gå inn i en gammel kolonial. Her får alle et vennlig hei, etterfulgt av en god prat og gjerne en kaffekopp. Alle som kommer til Bælgodt skal føle at de hører til her.


Bælgodt er en sånn butikk du koser deg med å gå rundt i, plukke en vare som du legger på disken, før du fortsetter på jakt etter nye, små skatter. Bak disken står en alltid smilende Tina. Hun kjenner alle produkter som står i hyller og på bord, og har alltid noe å fortelle om produsentene og hvorfor akkurat dette produktet er så spennende.

Sånn oppstår en god idé
At Bælgodt skulle åpne dørene i Spydebergs best beliggende butikklokaler, var på ingen
måte del av planen til forretningspartnerne Tina Berger og Jorunn Marie Framvik Berg. Alt startet med gründernes evne til å fange opp en god forretningsidé og deres mot til å følge den opp. En fredag, sommeren for litt over to år siden, besøkte Tina sin venninne Nina Hoff på Grøtjern andelslandbruk. På åkeren bugnet det av grønnsaker.

– Du dyrker jo mer grønnsaker enn du har andelshavere, sa Tina før hun slang frem et forslag om at de kunne høste noen av grønnsakene og prøve å selge dem på torget i Spydeberg. 

En tilhenger ble fylt opp med poteter, løk og gulrøtter. De skrudde opp treplater på tilhengeren med navn og priser. Tilhengeren satte de på Ninas gamle Landrover før de satte kursen for Spydeberg sentrum. På jernbaneovergangen kom plutselig hengeren seilende langs siden på bilen. Den hadde falt av.
– Heldigvis gikk det bra og vi hektet hengeren på igjen, ler Tina.

Vel framme stilte de seg opp. Folk oppdaget at de kunne plukke grønnsakene de ville kjøpe, rett ut av tilhengeren.

– Responsen var rørende. Folk sa at det var en herlig butikk, sier Tina.

Godt voksne folk fikk tårer i øynene. De fortalte at det var lenge siden de så jord på gulrøttene.

Heftig torghandel

Drømmen om å selge «ekte varer» var noe Tina og Jorunn hadde tenkt på en stund. Nå startet en forretningsidé for alvor å vokse fram.

– Det er mange gårder her i området som driver med lokal produksjon. Som kunde må du reise til sju, åtte steder før du får alt du trenger til middagen. Derfor ønsket vi å samle alle produsentene under
et tak, sier Tina.

De to hadde hørt om folk som åpnet butikk, fikk tak i stort lokale og investerte masse penger uten at de hadde en klar idé om hva de skulle satse på. Konsekvensen kunne være nedleggelse et halvt år etter.

– Vi tenkte at vi ikke måtte ha for stort lokale. Vi skulle være fornuftige, forklarer Tina.

Lokale produsenter ble invitert på informasjonsmøte via fredagsbrevet til kommunens landbrukskontor. 25 møtte.

Tina og Jorunn foreslo at de kunne selge produktene til lokale bønder på torget i Spydeberg på lørdager, fra august til sesongen var over. Varene ville de selge på kommisjon. Møtet endte med at de sammen startet et samvirke, et SA. Et styre ble dannet med Jorunn som styreleder og Tina som daglig leder. Fire hender spratt i været da det ble spurt om hvem som ville sitte i styret. Det var ingen store investeringer unntatt kjøp av salgstelt og logo.

11. august 2018 startet Bælgodt opp på torget i Spydeberg.


Nostalgisk torghandel

Tina tok fri fra gartnerjobben på fredager. Dagen brukte hun på Grøtjern andelslandbruk der hun høstet og klargjorde grønnsaker for salg. På lørdag morgen dro Tina tilbake og høstet salat og blomster, før hun kjørte ned til torget. Tre og en halv timer tok det å rigge opp salgsteltet. De solgte grønnsaker og blomster i tre timer, før alt ble rigget ned igjen. Det tok to og en halv time. Til slutt ble tilhengeren kjørt tilbake til gården.

– Det er galskap å bruke så lang tid på å rigge opp og ned for å selge, men opplevelsen av å selge var
så mektig. Eldre folk er vant med torghandel, mens yngre har sett det på tv. Det er noe vakkert nostalgisk
med det, sier Tina.

Kundemassen økte utover høsten. I oktober måtte de erkjenne at åkeren på Grøtjern var tom for grønnsaker og at sesongen var over. Planen til Tina og Jorunn var å bygge opp torghandelen over tre til fire år, slik at folk ble kjent med konseptet Bælgodt, men ettersom salget hadde gått så bra var det trist å gi seg for sesongen. Kanskje de skulle prøve seg fram til jul, tre dager i uka? De hadde egg fra to produsenter og honning fra to birøktere. Mel fra Holli mølle hadde de også.

Høsten hadde tatt godt grep og det var for kaldt og vått å stå ute. Bælgodt inngikk avtale om å flytte inn
på butikksenteret i Spydeberg, fram til jul.

Møtes vi til neste år?

Da jula kom, var det tungt å si til kundene at «vi møtes igjen i august». Viljen til å drive videre var stor og salget var bra. Turen gikk tilbake til eieren av kjøpesenteret med spørsmål om de kunne fortsette å selge på lørdager?

I begynnelsen av januar tok eieren for kjøpesenteret kontakt med Tina. Et butikklokale sto ledig. Interessen for lokalet var stor, men eieren ønsket at Bælgodt skulle flytte inn. Det eneste kravet var at de skulle ha med seg Norsk Tipping i butikken. Tippingen hadde lange tradisjoner i lokalene og ville sikre en god grunninntekt. Tina fikk frist til over helga til å svare på om dette var noe de ville være med på.

De neste to timene satt hun på kjøkkenet til andelsbonde Nina i sjokk. Nina sa: Tina, det er bare å hoppe
i det. Mannen til Tina, André, støttet også fullt opp.

Men hva med Jorunn? Hun jobber på Nordsjøen tre uker på og er tre uker hjemme. Syns hun det var en
god idé med et fast butikklokale?

– Vi kan starte aksjeselskap sammen, svarte Jorunn.

De to dannet et aksjeselskap, AS, der de eier halvparten hver. Av praktiske hensyn bestemte de seg for at Tina
har ansvaret for butikken med salg og bestilling av varer, mens Jorunn tar seg av fakturaer, regnskap og annet
papirarbeid der ute på oljeplattformen i Nordsjøen.


Bælgodt flytter inn 

To pappesker rommet varebeholdningen da Bælgodt flyttet inn i det nye butikklokalet på 130 kvadratmeter.

– Jeg valgte å ta meg god tid. Varene i butikken skal være noe du kan bruke. Jeg vil ikke selge bruk og kast-varer, sier Tina.

Det som selges i butikken skal kunne linkes til mat, men behøver ikke å kunne spises. En miks av miljø, kortreist og norsk var prioriteringslista for hva Bælgodt skulle være. Tina ser på seg selv som miljøbevisst, men erkjenner at om hun kun kjørte strengt på økologisk, ville hun miste halvparten av bygda. Samtidig er mange også miljøbevisste.

– Vi kan ikke please alle, men har fått en bred kundemasse, sier hun.


Kundene skal føle eierskap

Spydeberg er en kommune som har vokst mye de senere årene, og det gjør lokalsamfunnet mindre oversiktlig. De uformelle møteplassene er ikke like lette å finne som før. Tina håper Bælgodt kan være en slik møteplass.

– Jeg har opplevd at folk møtes igjen her etter mange år og sier «jøss bor du her? Har du flytta tilbake?» Da sier jeg «nå setter jeg på kaffen, så kan dere sette dere ned og prate», sier hun.

Tina har en visjon om at de som handler hos Bælgodt vet at de støtter noe positivt for andre i bygda.

– Et eksempel er Nina med grønnsakene. Hun jobber på gården og er i tillegg tilkallingsvikar på Felleskjøpet. Omsetter vi for mer egg og grønnsaker, kan vi bidra til å doble omsetningen hennes. Kanskje kan hun si nei til flere vakter på Felleskjøpet, så kan en 17-18-åring få de vaktene og komme seg ut i arbeidslivet. Denne butikken kan gi mange positive ringvirkninger, sier Tina.

To kvelder i uka, når butikken er stengt, leier Tina butikklokalene ut til ei venninne som tilbyr yogakurs. Noen av bordene har hjul under, slik at de kan flyttes for å lage plass til yogatepper. Tina har også arrangert boklansering og hagekurs.


Bygdefolket føler eierskap

I Spydeberg opplever Tina, som også er nesteleder i det lokale bygdekvinnelaget, bygdefolk på sitt beste. Det er folk som kommer innom og tilbyr seg å gjøre småsnekkerarbeid. «Du burde hatt ei hylle her» kan en si, så reiser han og kjøper plank og bygger hylle. En dag før jul kom tre mammaer i barselpermisjon trillende inn og satte ut og priset julevarer.

– Folk spør om det går bra med meg og Bælgodt. De vil at det skal gå bra, sier Tina, som forsikrer at
salget går bra. Svenneby sag og høvleri er en lokal bedrift. Tina spurte om hun kunne få avkapp og rester fra alle tretypene de har. Hun planla å lage en vegg i butikken som viste alle tretypene. Tina fikk et helt tilhengerlass med plank. Folk i Spydeberg så veggen vokse fram. Alle hadde en mening om hvordan den kom til å bli seende ut. Ville det ikke bli rotete? Tina er fornøyd med sluttresultatet og opplever rett som det er at folk
kommenterer den fine veggen. Nå står den i butikken og er en usynlig reklame. Alle vet hvor den kommer fra.


En glad person

Underveis i intervjuet, hilser Tina på den ene og den andre. Tore Nordmand Ruud kommer bort til oss og
slår av en prat.

– Bælgodt er ikke som andre butikker. Tina er en glad person og og imøtekommende. Folk blir glade
etter praten og vil komme tilbake, sier han.

Nå i førjulstida har Tore kjøpt julegavekurver som er fylt opp med lokale produkter som saft, eplegelé og
kokostopper.

– For meg er det viktig at det er lokalt. Jeg gir bort noe som er annerledes enn det folk får ellers, sier Tore.
Bælgodt er å finne på Facebook og Instagram. I forkant av «Black Friday» i fjor, la Tina ut en post der
hun lovet at de ikke hadde et eneste tilbud.

– Jeg skrev at vi ikke har en krone å slå av, men folk kunne komme innom for å få en klem. Den fredagen
solgte vi for mer enn på lille julaften, smiler Tina.

Kategorier

Kontakter

Helle Cecilie Berger

Helle Cecilie Berger

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver og redaktør 901 258 45

Bygdekvinnelaget – møteplass for aktive kvinner

Bygdekvinnelaget er en pådriver for levende bygder. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vår historie spores tilbake til 1917. Vi har 11.000 medlemmer i 430 lokallag og 17 fylkeslag.