Gå videre til innhold

Emner: Natur, miljø

7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Dessverre er luftforurensning fortsatt en av de største miljømessige helserisikoene vi har i verden i dag.  Foto: Christine F. Solbakken, NILU

Den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel 7. september: Luftforurensing er fortsatt et stort problem

7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.

Klimaendringene fører til varmere temperaturer og tørrere forhold, og igjen til at skogbrannsesongen starter tidligere og slutter senere. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Store deler av Sør-Europa må forberede seg på skogbrann i sommer

Skogbrannsesongen i Hellas er for lengst i gang, og ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil både Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det antar skogbrannekspertene på NILU at det er økt risiko for skogbranner i de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike.

I 1980 brukte verdens bønder 60 millioner tonn kommersielt produsert kunstgjødsel. Innen 2020 hadde landbrukssektorens forbruk steget 107 millioner tonn. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lystgassutslippene økte med 40 prosent fra 1980 til 2020

Ifølge en ny rapport fra Global Carbon-prosjektet fortsatte utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – med uforminsket styrke mellom 1980-2020. Landbruket sto for 74% av de menneskeskapte lystgassutslippene på 2010-tallet. Dette skyldes først og fremst bruk av kunst- og husdyrgjødsel på dyrket mark, ifølge «the Global Nitrous Oxide Budget 2024».

Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren. Snø og is holder det nede, men når veiene blir bare frigjøres det grove svevestøvet og kan virvles opp fra veibanen. Foto: NILU

Sol, småsko og svevestøv – det er vår!

Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.

I 2022 tok forskerne prøver av jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegle i Oslo, og analyserte dem for miljøgifter. Foto: Colourbox

Hvilke miljøgifter finner forskerne i ville Oslo-dyr?

I et tiår har forskere fra NILU, NINA og NIVA analysert prøver fra jord, luft og dyr som bor i og rundt Oslo. I prøvene finner de et hundretall ulike miljøgifter – alt fra bly til "evighetskjemikaliene" PFAS. Denne miljøovervåkningen utføres på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden. Denne miljøovervåkningen utføres på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden.

Opphavet til vinterferieuken var å spare energi ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen?

Hjelp, vi skal på vinterferie!

Opphavet til vinterferieuken var å spare energi (og penger) ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen? NILU-forskerne Henrik, Susana og Miha har brukt telekomdata til å finne svaret.

Når det er så kaldt som det har vært på Østlandet i det siste fyrer mange i ovnen. Vedfyring betyr ikke nødvendigvis at luftkvaliteten blir dårligere, men vedfyring fører til høyere utslipp av det fine svevestøvet som kalles PM2,5. Foto: NILU

Kaldt, sol og vindstille betyr mer luftforurensning

De to første ukene av 2024 har budt på kaldt og klart vær med lite vind i store deler av landet. Samtidig har luftforurensningen økt. Ikke uvanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU. Akkurat nå er det hovedsakelig fint svevestøv fra vedfyring som sørger for varslene om dårlig luftkvalitet.

Erling Fjelldal fra NIBIO Svanhovd (med scooterhjelm) og Geir Dahl-Hansen fra Akvaplan-niva tar sedimentprøver i Firkantvann. Foto: Tore Flatlandsmo Berglen, NILU

Krigsetterlatenskaper kan fortsatt skade miljøet

79 år etter andre verdenskrig ligger enorme mengder krigsetterlatenskaper fortsatt igjen i naturen i Øst-Finnmark. Når ammunisjon, eksplosiver, batterier og annet brytes ned kan miljøgifter lekke ut og gjøre skade på miljøet. Forskere fra NILU, NIBIO og Akvaplan-niva har tatt sedimentprøver i Firkantvann i Øst-Finnmark for å studere miljøgifter fra disse krigsetterlatenskapene.

Luftforurensning fra transport har generelt gått ned de siste tiårene på grunn av forbedrede drivstoff- og kjøretøyutslippsstandarder. Likevel er transport fortsatt en betydelig kilde til dårlig luftkvalitet i byer. Ill.foto: NILU

Net4Cities: Et nettverk for sunnere byer

Sperrefrist: Torsdag 7. desember kl. 09.00 Transportsektoren bidrar stort til skade på miljøet. I tillegg til å være en hovedkilde til luft- og støyforurensning, påvirker sektoren både økosystemer og menneskers helse negativt. Et nytt forskningsprosjekt, Net4Cities, skal overvåke og generere data som gjør det enklere å vurdere de relaterte helseeffektene.

NILU har fått ny logo og ny profil. Foto: Anne-Cathrine Nilsen, NILU

NILU i ny drakt

Vi har pusset opp! Velkommen til nye NILU, med «nytt» navn, ny logo og ny profil!

I Norge anslår Det europeiske miljøbyrået at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2. Kortvarig eksponering for bakkenært ozon sto for 79 dødsfall. Ill.foto: Colourbox

Luftforurensningsnivåene er fortsatt for høye i Europa

Det europeiske miljøbyrået (EEA) fastslår i ny rapport at 253 000 europeiske dødsfall kunne vært unngått hvis konsentrasjonen av fine svevestøvpartikler i lufta hadde oppfylt anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I Norge anslår de at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2.

NILUs nye datterinstitutt «NILU Klimat- och miljöinstitutet» har hovedkontor i Gøteborg. Illustrasjonsfoto: Colourbox

NILU etablerer seg i Sverige

Fredag 1. september 2023 etablerer klima- og miljøinstituttet NILU et datterinstitutt i Gøteborg, Sverige. Med det går NILU fra å være norsk til å bli skandinavisk. Det faglige fokuset i Gøteborg vil i første omgang være på bærekraftig byutvikling, grønn omstilling, livssyklusvurdering og sirkulærøkonomi.

Det er først og fremst UVB-strålene som gjør at vi blir solbrente. Så når ozonlaget stopper mange av akkurat disse strålene fra sola, fungerer ozonlaget nesten som en solkrem for hele kloden.

Sommeren er her – husk solkrem!

Visste du at UV-indeksen er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra sola er, og at den er relatert til hvilken effekt UV-strålingen har på huden vår? Både UVA- og UVB-stråling fra sola er inkludert i UV-indeksen, men hvorfor har ozonlaget noe å si i sammenhengen? Les mer i denne sommersaken fra NILU!

Figuren viser aktive branner (i rødt, fra MODIS og VIIRS satellittinstrumenter) og grå røykskyver 4. juni over Canada og USA. De hvite områdene er områder med skydekke. (Figur: NASA Worldview)

Røyk fra Canada kommer fortsatt inn over Norge

Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge. – Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.

Røyk fra skogbranner i Canada når Norge

Røyk fra skogbranner i Canada når Norge

Forskere ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren. Modellen viser at røyken har beveget seg over Grønland og Island siden 1. juni før den når Norge i dag. Modellen er bekreftet med observasjoner ved Birkenesobservatoriet i Sør-Norge, som fanger opp økende konsentrasjoner av aerosoler.

I 50 år har Lilly Stanescu tatt nedbørsprøver for NILU. Som takk for sin lange tjeneste for luftkvaliteten fikk hun blomster og en inngravert vase. Foto: Rolf Haugen, NILU

50 års tjeneste for luftkvaliteten

I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedal i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne på NILU. – At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt. Mye av det kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.

Matproduksjon er fortsatt hovedårsaken til tap av biologisk mangfold, men hvor maten produseres har mye å si for hvor stor effekt varen har på det biologiske mangfoldet. Foto: Colourbox

Kan vi unngå konflikt mellom jordbruk og biologisk mangfold?

Data om 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land har gitt forskere oversikt over hva slags «biologisk mangfolds-fotavtrykk» ulike matvarer har. Denne kunnskapen avslører hvor det kan bli konflikt mellom matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold – men kan også føre til mer bærekraftige matvaner.

Vis mer

NILU er Norges ledende forskningsinstitutt innen områdene atmosfære, luftkvalitet, klima og miljø.

NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

NILU

Instituttveien 18
2007 Kjeller
Norge