Forsker på utvandring av laksesmolt i Skiensvassdraget

I et spennende forskningsprosjekt undersøkes vandringsveier og overlevelse for laksesmolt i nedre del av Skiensvassdraget. Prosjektet, som har pågått siden 2022, benytter avansert teknologi med miniatyr-radiosendere for å spore fiskens bevegelser og for å forstå deres utfordringer underveis, spesielt når de passerer kraftverkene.

I slutten av mai ble 200 smolt radiomerket og satt ut ovenfor Skotfoss, og vi fikk en prat med representanter fra fire av de involverte partene som samarbeider om prosjektet; Sigrun Birkeland Rawcliffe fra Akershus Energi, Jan Heggenes fra Universitetet i Sørøst-Norge, Finn Økland fra Norsk institutt for naturforskning – NINA og Dag Natedal fra Grenlands Sportsfiskere. I tillegg er Skagerak Energi med i prosjektet.

Målet er mer laks i Skiensvassdraget

Skiensvassdraget har viktige gyteområder for laks, spesielt oppstrøms Norsjø. For å forstå hvordan kraftverkene påvirker laksesmoltens reise ned mot havet, gjennomføres det forskningsprosjekt med telemetriundersøkelser – altså radiomerking og sporing.

Jan Heggenes fra Universitetet i Sørøst-Norge har jobbet med prosjektet i fem år, og fortalte om bakgrunnen og gjennomføringen av prosjektet.

– Det som foregår her i dag er et resultat av en offentlig forvaltningspolitikk hvor målet er å ha frie opp- og nedvandringsveier for fisk. I dette vassdraget så hadde vi naturlig laks inntil for cirka 150 år siden. Men tiltak og inngrep i nedre del av vassdraget stoppet all naturlige laksevandring. Så begynte man rundt 1980 med et målrettet arbeid for å reetablere naturlig laksebestand i de øvre delene av vassdraget fra Skotfoss og oppover i vassdraget. I den forbindelse har vi jobbet med oppvandring av voksen gytelaks i tre år, og nå er vi inne i tredje året av den andre delen av prosjektet, hvor vi jobber med nedvandring av smolt.

Hensikten er å finne ut om turbiner og damluker kan manøvreres slik at de øker sannsynligheten for vellykket utvandring av smolt. Det er et biologisk veldig interessant prosjekt, og forhåpentligvis et nyttig prosjekt som skal gi konkrete forvaltningsresultater.

Spesiell bruk av teknologi kan følge hver enkelt fisk

Prosjektet krever omfattende bruk av antenner og loggere for å registrere signaler fra de merkede fiskene. En viktig utfordring er å balansere antall koder og pulsrate for radiosenderne, slik at flest mulig smolt kan registreres uten signalkollisjoner. Denne teknologiske finjusteringen er avgjørende for å få presise data.

– Nå har vi radiomerket og sluppet ut 200 laksesmolt som vi skal følge bevegelsene til når de passerer kraftverkene, og videre ned til havet, forteller Finn Økland. Han har jobbet internasjonalt med radiomerking av fisk i over 30 år. – Ved å ha en radiosender i fisken, kan vi følge bevegelsene og se hvilken vandringsruter de tar. De siste årene er dette blitt en ganske vanlig arbeidsmetode, men vi er faktisk det eneste miljøet i Europa som bruker denne teknologien akkurat sånn som vi gjør her.
– Ikke bare kan vi følge fiskens bevegelser nedover i elva, men vi ser nøyaktig hvilke vandringsruter de tar, og hvor fort de vandrer. Det gjør at vi kan se skjebnen til hver enkelt fisk. Selve poenget er jo å finne ut hvordan vi kan produsere mest mulig kraft, men med minst mulig dødelighet for de lokale fiskebestandene.

Godt samarbeid med den lokale fiskerforeningen

– Vi er en ganske stor fiskeforening, men vi er en liten gruppe på 14 menn som håndterer dette med laks, forteller Dag Natedal i Grenland Sportsfiskere. – I oppdrettsanlegget her ved Skotfoss produserer vi cirka 50 000 smolt hvert år, som settes ut i Skiensvassdraget. Av de 50 000 har vi i dag tatt ut 200 som har blitt radiomerket og sluppet ut ovenfor Skotfoss kraftverk.

– Vi har et veldig godt samarbeid med Akershus Energi og de som jobber her lokalt i Skien Kraftproduksjon. Det er et viktig prosjekt for begge parter, men de som tjener mest på det, det er fisken, smiler Dag.

Viktig prosjekt for å bevare naturmiljøet

Dette forskningsprosjektet er viktig for å forstå hvordan menneskelige inngrep, som kraftverk, påvirker laksebestanden. Ved å kartlegge smoltens vandringer og overlevelse, kan man utvikle bedre strategier for å beskytte og bevare fiskebestanden, og gjøre konkrete tiltak for å bedre opp- og nedvandring av fisk.

Sigrun Birkeland Rawcliffe er ingeniør for vassdrag og miljø i Akershus Energi, og jobber mye med problemstillinger knyttet til fisk ved kraftverkene våre.

– For Akershus Energi er det viktig å ta vare på naturmiljøet i vassdragene vi påvirker. Prosjektet med radiomerking av smolt i Skiensvassdraget er en viktig del av den jobben, og vi ser fram til å få bedre kjennskap til smoltens vandring slik at vi kan legge bedre til rette for fisken ved våre kraftverk, forteller hun.

Sporingen av smolt pågår de neste ukene, og den endelige rapporten skal være ferdig i 2025.